Koh Tao er liten – du kjører rundt hele øya på godt under en time, i hvert fall på papiret. Likevel er forskjellen på å bo midt i Sairee og i en avsidesliggende bukt på østkysten omtrent som forskjellen på å bo på Karl Johan og på en holme i skjærgården. Øya er først og fremst dykkernes øy, men stadig flere kommer hit for snorkling, ro og solnedganger. Her går vi gjennom områdene, slik at du velger riktig base. Selve øya – strendene, sesongene og hvordan du kommer deg dit – dekker vi i destinasjonsguiden til Koh Tao.
Kort oppsummert: Sairee for liv og dykkekurs, Mae Haad for praktisk nærhet til havna, Chalok Baan Kao for rolige kvelder – og østkysten for deg som vil koble helt av. Taxiene på øya er beryktet dyre pickuper med stive priser, så tenk gjennom hvor ofte du faktisk vil forflytte deg før du velger. Blir du en uke eller mer, er det heller ingen skam å bytte område underveis – avstandene er tross alt små, og kontrasten mellom Sairee og en østkystbukt er som to ferier i én.
Sairee Beach – der alt skjer
Sairee er Koh Taos svar på hovedgata. Langs den nesten to kilometer lange stranden på vestkysten ligger dykkesentre, kafeer, barer og restauranter tett i tett, bundet sammen av en smal betongsti der scootere og fotgjengere deler plassen sånn passe elegant. Her bor du hvis du vil ha alt i gangavstand: frokost ved vannet, dykkebåten om formiddagen og en kald øl til solnedgangen – og solnedgangene fra Sairee er blant de fineste i hele Thailandbukta.
Skal du ta dykkersertifikat, ligger skolen din sannsynligvis her, og mange tilbyr rimelig overnatting som del av kurspakken. Baksiden er lydnivået: Den sørlige delen av Sairee har barer med musikk til langt på natt. Vil du ha stranden uten bassdunkene, sikt deg inn på den nordlige enden, der det blir gradvis roligere for hver hundremeter.
Mae Haad – praktisk ved havna
Mae Haad er landsbyen der fergene legger til, og øyas praktiske sentrum. Her finner du minibanker, apotek, klinikker, reisebyråer og de fleste butikkene. Strandstemningen er det så som så med – kaia dominerer – men sør for havna ligger et par helt greie sandstriper, og du går til Sairee på et kvarters tid langs vannet.
Mae Haad passer for deg som er innom kort, skal videre med tidlig ferge eller vil bo sentralt uten festlydene. Prisene ligger ofte et hakk under de beste beliggenhetene i Sairee, og du slipper å frakte bagasjen langt når du ankommer.
Chalok Baan Kao – rolig i sør
Den tredje landsbyen ligger i en lun bukt helt sør på øya og har blitt favoritten til mange som blir værende lenger enn planlagt. Tempoet er lavere, men det finnes nok av restauranter og noen dykkeskoler, og kveldene er stille sammenlignet med Sairee. Bukta er langgrunn, og ved fjære sjø blir det mer vassing enn svømming – til gjengjeld ligger finere badeviker som Freedom Beach og Taa Toh bare en kort spasertur unna.
Chalok er det gode kompromisset: nærhet til alt du trenger, uten å bo midt oppi det. Par og reisende som har lagt backpacker-årene bak seg, trives spesielt godt her.
Tanote Bay og østkysten – for deg som vil koble helt av
Østsiden av Koh Tao er en annen verden. Tanote Bay er den mest tilgjengelige av buktene, med korallrev rett ut fra stranden – snorklingen her regnes blant øyas beste – og en håndfull overnattingssteder spredt rundt bukta. Lenger nord ligger viker som Hin Wong og Ao Leuk, der ett enkelt sted gjerne disponerer hele bukta alene.
Bor du her, bør du vite hva du går til. Veiene over øya er bratte og stedvis elendige, så mange steder henter gjester med båt eller firehjulstrekker. Strømmen kan komme fra generator, internett er ustabilt, og du spiser stort sett på stedets egen restaurant. Men det er nettopp poenget: Dette er strandbungalow-livet i sin reneste form, og du våkner til en bukt du nesten har for deg selv.
Nord på øya – med Koh Nang Yuan i synsfeltet
Helt nord ligger noen mindre bukter med spredte overnattingssteder og roligere strender, og rett utenfor kysten troner Koh Nang Yuan – de tre småøyene bundet sammen av en hvit sandbanke, kjent fra tusenvis av utsiktsbilder. Bor du nord på Koh Tao, har du kort vei over med longtailbåt og kan være på plass før dagsturistene ankommer i timebåtene fra Sairee. Ulempen er den samme som på østkysten: Du blir avhengig av båt eller taxi for å komme deg til landsbyene, og kveldene er stille enten du vil eller ei.
Praktisk: priser, sesong og transport
Koh Tao er ikke lenger noen utpreget budsjettøy, men fortsatt rimeligere enn Koh Samui. Enkle vifterom finnes fra noen hundre baht, mens et pent mellomklassested med basseng gjerne koster rundt 1 500–2 500 baht natten – grovt regnet 400–700 kroner. I høysesongen fra desember til mars, og igjen i juli og august, bør du booke i god tid; øya er liten, og de gode stedene fylles fort. Dykkeskolenes kurspakker med rom er ofte det billigste utgangspunktet hvis du uansett skal under vann.
Vær-vinduet er også verdt å kjenne: November er den våteste måneden, og i monsunperioden kan båtene innstilles på kort varsel – legg derfor ikke hjemreisen for tett på en avgang fra øya. Og et ord om scooter: Koh Taos veier er bratte, svingete og stedvis grusete, og øya er beryktet for utleiefirmaer som krever betalt for gamle skader. Er du uvant på to hjul, er dette feil sted å lære.
Alle kommer sjøveien, med båt fra Chumphon, Surat Thani, Koh Samui eller Koh Phangan – les gjerne guiden vår til ferger og speedbåter i Thailand før du bestiller, for overfarten kan være røff i monsunperioden. Mange kombinerer Koh Tao med naboøyene i gulfen; da er det verdt å sjekke hvor du bør bo på Koh Phangan også. Og er du fortsatt usikker på om dette i det hele tatt er øya for deg, tar den store øyvelgeren deg gjennom alle alternativene fra Koh Chang til Koh Lipe.