Du sier «no peanuts» til damen bak wokken. Hun nikker vennlig. Fem minutter senere kommer pad thaien med et pent lag knuste peanøtter på toppen.
Det er ikke vrangvilje, og det er sjelden språk alene. Det er at nøtter, fiskesaus og rekepasta i thailandsk matkultur ikke oppfattes som ingredienser du kan velge bort – de er en del av at maten smaker riktig. Å be om en rett uten fiskesaus er omtrent som å be om pizza uten salt. Det går an, men du må si det tydelig, og du må si det på en måte som gir mening.
Har du eller noen i følget en reell matallergi, er Thailand fullt mulig. Men det krever mer forberedelse enn en ferie i Spania, og du bør gjøre den forberedelsen hjemme, ikke i ankomsthallen.
Der ingrediensene gjemmer seg
Tre ting går igjen i nesten alt: fiskesaus (nam pla), rekepasta (kapi) og østerssaus (nam man hoi). Peanøtter er nummer fire, og cashewnøtter dukker opp i flere wokretter enn du skulle tro.
| Ingrediens | Hvor den skjuler seg | Merk |
|---|---|---|
| Fiskesaus (nam pla) | Supper, wokretter, salater, dressinger, dyppesauser | Standard salt i thailandsk mat |
| Rekepasta (kapi) | Currypastaer, som tam, chilidipper | Gjør de fleste karrier uegnet ved skalldyrallergi |
| Østerssaus | Nesten alle woka grønnsak- og kjøttretter | Tyktflytende og lite synlig i retten |
| Peanøtter | Pad thai, satay-saus, som tam, dessertpålegg | Ofte strødd på til slutt, «utenom» oppskriften |
| Cashewnøtter | Kylling med cashew, salater, snacks | Stekes ofte i samme wok som resten |
| Hvete | Soyasaus, østerssaus, eggnudler (ba mee), frityrrøre | Den store gluten-fellen |
Legg spesielt merke til rekepastaen. Den er grunnsteinen i de fleste currypastaer, og den betyr at en «vegetarisk grønn karri» på et vanlig spisested som regel inneholder skalldyr. Vi går gjennom pastaene og hva som er i dem i curryguiden.
Setningene du bør kunne
Skriv dem ned, øv på dem i flyet, og bruk dem hver eneste gang – ikke bare første dagen. Menn avslutter setninger med «khrap», kvinner med «kha», og det gjør deg umiddelbart lettere å høre på.
- Phom pae thua (mann) / chan pae thua (kvinne) – «jeg er allergisk mot nøtter og bønner». Uttale: «pom/tsjan pæ tua». Ordet thua dekker både nøtter og belgfrukter, og det er en fordel: du utelukker peanøtter, cashew og bønner i én setning.
- Pae thua lisong – spesifikt peanøtter. Uttale: «pæ tua li-song».
- Pae aahan thalee – «allergisk mot sjømat». Uttale: «pæ a-han ta-lee». Dekker fisk, reker og skjell under ett.
- Pae kung – «allergisk mot reker». Uttale: «pæ kung».
- Mai sai thua – «ikke ha i nøtter». Uttale: «mai sai tua». Praktisk å si igjen mens maten lages.
- Mee thua mai? – «er det nøtter i?». Uttale: «mii tua mai».
- Kin laeo cha tai – «spiser jeg det, dør jeg». Uttale: «kin læo tsja tai». Dramatisk, ja. Men det er den setningen som får en travel kokk til å stoppe opp og ta deg på alvor, og ved anafylaksi er den ikke overdrevet.
Flere hverdagsfraser med uttale finner du i oversikten over 25 thaifraser som faktisk brukes.
Allergikort på thai er bedre enn munnen din
Det enkleste og mest effektive tiltaket koster ingenting: et kort på thai som forklarer hva du ikke tåler og hva som skjer hvis du får det i deg. Få det oversatt hjemme av noen som faktisk kan thai – ikke bare av en app – skriv det ut på papir, laminer det, og ha i tillegg et bilde på telefonen som backup. Papiret virker når mobilen er tom for strøm eller solen står feil på skjermen.
Bruk kortet slik: gi det til servitøren og be vedkommende vise det til kokken. Sitter du ved en gatevogn, viser du det direkte til den som lager maten. Ikke stol på oversettelsesapper i sanntid – thai er tonespråk, og en tilnærmet riktig setning kan bli noe helt annet enn du mener.
Gatekjøkken kan sjelden garantere noe
Dette er den vanskeligste beskjeden i artikkelen, men den er viktig: en gatevogn har én wok, én morter, én tang og én oljekjele. Peanøttene til den forrige som tam-en sitter i mortergropen. Rekepastaen ligger i en åpen bolle rett ved. Selv en velmenende kokk kan ikke fjerne det som allerede er der.
Har du en allergi som gir kløe og ubehag, kan du ta en vurdert risiko. Har du en allergi som gir anafylaksi, bør du spise på steder med et faktisk kjøkken, egne panner og noen som kan snakke med kokken. Det utelukker ikke gatemat for resten av følget – men det utelukker den for deg. Vil du likevel ha smaken av gatekjøkkenet, er nudelsuppene det tryggeste sporet, siden alt går rett fra kokende buljong til skål; se hvordan du bestiller dem i suppeguiden.
Skalldyr: hvor det virkelig er risiko
Skalldyrallergikere har det vanskeligst i Thailand, rett og slett fordi reker og rekepasta er overalt. To praktiske grep hjelper mye. Det første er å oppsøke jay-mat – den buddhistiske vegankjøkkenstilen merket med gult og rødt skilt – som ikke bruker verken fiskesaus eller rekepasta i det hele tatt. Det er de tryggeste kjøkkenene i landet for deg, og vi forklarer hvordan du finner dem i guiden for vegetarianere og veganere.
Det andre er å holde deg unna sjømatrestaurantene helt, også når du bare skal spise kylling. Der ligger alt i samme is, går gjennom samme kjøkken og stekes i samme olje. Hvordan resten av følget unngår å bli lurt på pris der, tar vi i sjømatguiden.
Gluten: uvant begrep, men håndterbart
Cøliaki er lite kjent i Thailand, og ordet «gluten» gir sjelden gjenklang. Til gjengjeld er utgangspunktet godt: ris, risnudler og de fleste karrier er naturlig glutenfrie.
Fellene er soyasaus og østerssaus, som begge normalt inneholder hvete, eggnudlene ba mee, frityrrøre, fiskeboller og pølser med fyllstoff, og alt som er panert. Praktisk løsning: ikke spør om gluten, men navngi ingrediensene. Be om retter uten soyasaus og uten østerssaus, velg risnudler eller vanlig ris, og hold deg til grillet og kokt framfor frityr. Isan-kjøkkenets grillretter og som tam er ofte et godt spor, forutsatt at du får bort peanøttene.
Hvis det likevel skjer
Har du alvorlig allergi: ta med adrenalinpenner hjemmefra, minst to, og regn med at du ikke får kjøpt tilsvarende på et thailandsk apotek uten videre. Oppbevar dem svalt – en penn som har ligget i sola på en strandhåndkleveske hele dagen, er ikke noe du vil satse på. Resten av det du bør pakke, har vi listet opp i reiseapoteket til Thailand.
Sjekk før du drar ut å spise hvor nærmeste sykehus ligger, og bruk et privat sykehus hvis du har valget – de finnes i alle turistområder, har engelsktalende personale og tar deg imot raskt. Har du reiseforsikring, si fra til forsikringsselskapet tidlig i forløpet, ikke etterpå. Hele fremgangsmåten står i hva du gjør når uhellet er ute.
Og et siste råd, av det udramatiske slaget: bruk de første dagene på steder du har kontroll på, og utvid derfra. Har du først funnet to–tre spisesteder der de kjenner kortet ditt og hilser når du kommer, blir resten av ferien betydelig mer avslappet enn den første kvelden lovet.