På Khao San Road står vogna med skorpioner på pinne under en LED-lampe, og rundt den står ti backpackere med telefonen i været. Ni av dem tar bilde. Én tar en bit, gjør en grimase for kamera og legger resten fra seg.
Det er insektspising som scene, og den har lite med thailandsk matkultur å gjøre. Vil du oppleve den ekte varianten, må du et stykke nordøstover – eller i det minste bort fra turistgata.
Hvor det faktisk spises
Insekter er hverdagsprotein i Isan, det tørre platået i nordøst, der det historisk var lite kjøtt og mye som krøp. På markedene i Udon Thani, Khon Kaen og Ubon selges de i store aluminiumsbaljer, veies opp i papirkremmerhus og spises som vi spiser peanøtter til øl. Sesongen for enkelte arter er kort, og prisen svinger deretter.
I dag er det også en næring. Thailand har tusenvis av små sirissfarmer, og landet er blant verdens ledende på oppdrett av insekter til mat – dels for hjemmemarkedet, dels som proteinmel på eksport. Insektene du får kjøpt på et marked er altså sjelden sanket i naturen; de er oppdrettet, akkurat som kylling.
På reisen din vil du møte dem tre steder: som snacksbaljer på lokale markeder og i nattmarkedene, på vogner i turistområdene, og – mindre synlig, men mest interessant – som smakssetter i Isan-kjøkkenets chilidipper.
Artene du møter
| Art | Smak og konsistens | For nybegynnere? |
|---|---|---|
| Bambusormer (rot duan) | Mild, saltet popcorn, sprø og hul | Ja – start her |
| Sirisser og gresshopper | Nøtteaktig, litt rekeaktig, knasende | Ja |
| Silkelarver | Sprø utenpå, kremet inni, tydelig smak | Nei, ikke først |
| Vannbiller (maeng da) | Intens, parfymert, nesten som pære og anis | Sjelden i hel form |
| Skorpion og tarantell | Tørt, hardt skall, lite smak | Mest for bildet |
Bambusormene er larvene til en møll som lever i bambusstilker, og de kalles «rot duan» – ekspresstoget – fordi de suser rundt inni bambusen. Stekt i olje og saltet er de så milde at de fungerer som en slags proteinchips. Er du skeptisk til hele prosjektet, er dette den arten som konverterer flest.
Sirisser og gresshopper er det vanligste, og de smaker mest av det de er stekt i: olje, salt og et sprut soyasaus eller Golden Mountain-saus, ofte med hvitløkspepper. Litt som rekesnacks, men med bein.
Og det er verdt et lite teknisk tips: på de større gresshoppene river de fleste av bakbeina og vingene før de spiser. Beina har små mothaker som setter seg fast i ganen, og vingene blir bare papir. Selgeren gjør det gjerne for deg hvis du spør, eller viser deg hvordan med to fingre. Sirissene spises hele. Det pleier også å stå en skål chilipulver eller en dipp ved siden av baljen – ta av den, for insektene i seg selv er ganske nøytrale.
Vannbillene er den store overraskelsen. De store hannene har en usedvanlig aromatisk duft, og i stedet for å spises hele blir de som regel most inn i nam phrik maeng da, en chilidipp som smaker helt annerledes enn alt annet i thaikjøkkenet. Får du sjansen til å smake den dippen på et Isan-sted, si ja. Den er langt mer interessant enn skorpionen på pinne.
Og skorpionen? Den er stort sett teater. Den er hard, den er tørr, og den smaker mest av frityrolje. Maureggene – khai mot daeng, egg fra rød vevermaur – er derimot en ekte delikatesse: syrlige, små og sprøtte, i sesong rundt våren, og de brukes i suppe og salat på gode Isan-kjøkken. Resten av det kjøkkenet har vi beskrevet i Isan-guiden.
Hva koster det?
På et lokalt marked ligger et lite kremmerhus blandede insekter gjerne rundt 20–40 baht, mens en større porsjon bambusormer koster noe mer fordi de er mer ettertraktet. På turistvognene i Bangkok betaler du for opplevelsen: en skorpion på pinne kan fort ligge på 100–200 baht, og enkelte vogner tar i tillegg betalt for at du skal få ta bilde. Avtal pris før du peker, akkurat som ellers.
Slik velger du en bod du kan stole på
Regelen er den samme som for all annen gatemat: høy omsetning slår pen presentasjon. En balje som tømmes og fylles opp flere ganger i timen har ferske, nystekte insekter. En balje som har stått under en varmelampe siden ettermiddagen har det ikke.
- Se etter kø og etter at det faktisk står thaier og handler, ikke bare turister.
- Velg boder som steker eller varmer opp på stedet, framfor de som selger fra en kald skål.
- Insektene skal være sprø. Er de seige, har de ligget for lenge.
- Spis dem samme sted – ikke pakk dem med til hotellrommet for i morgen.
En viktig advarsel til slutt: insekter og skalldyr deler proteiner som gir kryssreaksjon hos mange. Har du rekeallergi, skal du la insektene være, selv om det virker som to helt forskjellige ting. Er du usikker på hva du tåler i Thailand generelt, les guiden om matallergi før du prøver.
Mitt råd, hvis du vil ha noe mer enn et bilde til Instagram: hopp over pinnene på turistgata, finn et marked i Isan eller et hvilket som helst lokalt kveldsmarked, kjøp en liten pose bambusormer for noen kroner og spis dem varme med en kald øl. Da har du ikke gjennomført en mutprøve – da har du spist en snack. Og det er egentlig hele poenget.