Midt i den firkantede gamlebyen i Chiang Mai står en enorm murstensruin som ser ut som noen har tatt en bit av toppen. Det er Wat Chedi Luang, og det er tempelet du bør se først. Chedien var en gang et av de høyeste byggverkene i Lanna-riket, helt til et jordskjelv i 1545 fikk den øverste delen til å rase sammen. Det som står igjen i dag, er mer imponerende enn mange intakte templer.
Det fine med templene i gamlebyen i Chiang Mai er at de ligger tett. Wat Chedi Luang, Wat Phan Tao, Wat Phra Singh og Wat Chiang Man rekker du på en formiddag til fots, uten tuk-tuk og uten guide. Her er hva du ser på hvert sted, hva det koster, og en rute som fungerer. Vil du gå enda grundigere til verks, har Chiangmaiguiden en egen artikkel om Wat Chedi Luang.
Templene i gamlebyen i Chiang Mai – oversikt
| Tempel | Kjent for | Tid du trenger | Billett |
|---|---|---|---|
| Wat Chedi Luang | Den delvis sammenraste chedien, monk chat | 45–60 minutter | Rundt 40–50 baht for utlendinger |
| Wat Phan Tao | Viharn bygget av mørk teak | 15 minutter | Gratis, donasjon |
| Wat Phra Singh | Lanna-arkitektur, gamle veggmalerier | 30–45 minutter | Gratis inn, liten avgift kan forekomme |
| Wat Chiang Man | Byens eldste tempel, elefantchedien | 20–30 minutter | Gratis, donasjon |
Billettprisene er i skrivende stund og varierer litt mellom kildene. Ha noen 20- og 100-sedler i lomma, både til billett og til donasjonsboksene.
Wat Chedi Luang – ruinen som ble stående
Chedien ble påbegynt på slutten av 1300-tallet og fullført på midten av 1400-tallet under kong Tilokaraj. Den var omtrent 82 meter høy da den sto ferdig – et enormt byggverk for sin tid. Under jordskjelvet i 1545 raste rundt 30 meter av toppen ned, og den ble aldri bygget opp igjen. På 1990-tallet ble deler av den restaurert, og du ser tydelig hvor gamle og nye murstein møtes.
Gå rundt hele chedien. På hver side går det en bred trapp opp, flankert av naga-slanger, og på østsiden står elefantskulpturer langs sokkelen. I en nisje på østsiden sto Smaragdbuddhaen, den lille jadefiguren som i dag er Thailands helligste Buddha-statue, fra 1468 til 1551. Så ble den tatt med til Luang Prabang i Laos, og i dag står den i Wat Phra Kaew i Bangkok. I nisjen står det nå en kopi.
Inne på tempelområdet ligger også byens hellige søyle, Sao Inthakin, i en liten bygning. Den ble flyttet hit rundt år 1800. Hver mai holdes en flere dager lang festival til ære for den. Merk at kvinner tradisjonelt ikke går inn i bygningen med søylen; det står skilt ved døra.
Monk chat – snakk med munkene
På nordsiden av området sitter munker og novisemunker ved noen bord under trærne, med et skilt om «monk chat». Ordningen har gått i mange år og tilbys daglig, vanligvis fra formiddag til ut på ettermiddagen. Det koster ingenting. Munkene øver engelsk, og du får spørre om det du lurer på – hvorfor de ble munker, hva de spiser, hvordan en dag i klosteret ser ut. Hvordan en slik samtale foregår, forklarer Chiangmaiguiden i artikkelen om munkeprat i Chiang Mai.
Det er en av de beste timene du kan bruke i Chiang Mai, særlig med tenåringer på slep. Det eneste du må huske: kvinner skal ikke berøre en munk eller gi noe direkte fra hånd til hånd. Sett deg slik at du ikke peker føttene mot munken. Tidene endrer seg etter munkenes studieplan, så sjekk skiltet når du kommer. Lurer du på hvordan livet i klosteret er over lengre tid, kan du lese om å leve med munker i Thailand.
Wat Phan Tao – teaktempelet ved siden av
Rett ved siden av Wat Chedi Luang, så nærme at mange går forbi, står Wat Phan Tao. Viharnen er bygget nesten helt i mørk teak, med utskjæringer over inngangen og små vinduer som slipper inn striper av lys. Det minner mer om et gammelt trehus enn om et gullbelagt tempel, og det er nettopp derfor det er verdt ti minutter.
Bak bygningen er det en liten hage med en dam. Rundt Loi Krathong og Yi Peng i november henges det opp hundrevis av lanterner her, og om kvelden er det et av de fineste stedene i gamlebyen. Les om lysfestene i artikkelen om Loi Krathong og Yi Peng hvis du er der på den tiden.
Wat Phra Singh – det vakreste i gamlebyen
Wat Phra Singh ligger i vestenden av Ratchadamnoen Road, hovedgata gjennom gamlebyen. Det er et stort, levende tempel med en rekke bygninger, og det mange regner som det beste eksempelet på klassisk Lanna-arkitektur i byen: lave, trappete tak som nesten når bakken, og gull mot mørkt tre.
Det du ikke bør gå glipp av, er den lille bygningen Viharn Lai Kham. Her står Phra Buddha Sihing, en av de mest ærede Buddha-figurene i Nord-Thailand, og veggene er dekket av gamle malerier som viser hverdagslivet i Lanna for et par hundre år siden – klær, hus og folk i arbeid. Under Songkran i april bæres figuren ut i prosesjon gjennom byen.
Wat Chiang Man – der byen begynte
Wat Chiang Man i det nordøstre hjørnet av gamlebyen regnes som byens eldste tempel. Det ble etter tradisjonen grunnlagt av kong Mengrai, som også grunnla Chiang Mai, mot slutten av 1200-tallet. Det er roligere enn de andre, og her er det ofte bare deg og noen få andre.
Mest kjent er chedien som bæres av elefanter: en firkantet sokkel der halve elefantfigurer stikker ut på alle sider, som om de holder hele bygningen oppe. I en av bygningene står to små, svært gamle Buddha-figurer bak gitter. De er små, så se godt etter.
En gåtur gjennom gamlebyen
Ruten under er rundt tre kilometer og tar en formiddag med god tid inne i templene. Start tidlig: klokka sju–åtte er det kjølig, og du ser munkene på vei tilbake fra morgenrunden.
- Wat Chiang Man i nordøst. Kom før klokka ni, mens det er stille.
- Gå sørover gjennom de små gatene til Wat Chedi Luang. Bruk god tid, og ta monk chat om munkene sitter ute.
- Gå over til Wat Phan Tao ved siden av.
- Følg Ratchadamnoen Road vestover til Wat Phra Singh.
- Avslutt med kaffe eller khao soi i en av sidegatene rundt Phra Singh.
Er det for varmt, kan du ta en songthaew eller Grab mellom to av stoppene; avstandene er korte og turen koster lite. Ruten passer også fint en søndag ettermiddag, for da blir Ratchadamnoen Road til gågate med søndagsmarked fra rundt kl. 16. Mer om det i artikkelen om nattmarkedene i Chiang Mai.
Kleskode og oppførsel
Alle de fire templene er aktive klostre, ikke museer. Skuldre og knær skal være dekket, både for menn og kvinner. Et tynt sjal eller en lett skjorte i sekken løser det meste; ved Wat Chedi Luang kan du som regel låne eller kjøpe noe å dekke deg til med ved inngangen. Sko tas av før du går inn i bygningene – se etter skohyllene eller skoene til de som er der fra før.
Inne i viharnen setter du deg med føttene vendt bort fra Buddha-figuren, og du snakker lavt. Fotografering er stort sett lov, men ikke av folk som ber, og aldri med blits. Alle detaljene står i artikkelen om hvordan du oppfører deg i templer, og om du lurer på hva du skal pakke, se hvordan kle seg respektfullt i Thailand.
Hva med de andre templene?
Det finnes over tretti templer innenfor bymuren og mange flere utenfor. Gamlebyens fire store er et godt sted å begynne, men det mest kjente tempelet i Chiang Mai ligger på fjellet: Doi Suthep, en halvtimes kjøretur opp fra byen. Vil du sammenligne med de store templene i resten av landet, finner du dem i oversikten over de vakreste templene i Thailand.
Bor du i gamlebyen, går du til alle fire. Se artikkelen om hvor du bør bo i Chiang Mai om du ennå ikke har bestemt deg. Og etter en formiddag på tempelgulv er en time med thaimassasje akkurat det beina trenger – mange av de gamle massasjestedene ligger i de samme gatene, og vil du lære det selv, står det mer om thaimassasje-kurs i Chiang Mai og Bangkok. Skal du videre nordover etterpå, har vi skrevet om veien fra Chiang Mai til Pai og Chiang Rai.
Gjør du bare én ting: kom til Wat Chedi Luang før klokka ni, gå rundt chedien én gang i stillhet, og sett deg så ned med en av munkene. Det er Chiang Mai på sitt beste.