Nitti kilometer sør for Hua Hin ligger en kystby de aller fleste turister bare ser fra togvinduet. Det er synd for dem – og flaks for deg. Prachuap Khiri Khan er en søvnig provinshovedstad klemt inn mellom tre bukter og bratte kalksteinsknauser, med en strandpromenade der pensjonister trimmer i solnedgangen, et nattmarked med noe av kystens billigste sjømat og et apefjell midt i byen. Ingen prøver å selge deg dagsturer her. Det er nettopp derfor du bør komme.
Byen og de tre buktene
Selve byen ligger ved Ao Prachuap, en vid bue av en bukt med fiskebåter på svai og en lang promenade som våkner til liv når solen synker. Kveldene handler om å rusle, spise og se på folk: Nattmarkedet ved promenaden serverer grillet fisk, reker og blåskjell til priser som får Hua Hin til å virke dyr, og stemningen er umiskjennelig thai – dette er fortsatt en by der turister er gjester, ikke kundegrunnlag. Nord for byen ligger Ao Noi med fiskerlandsby og et tempel bygget inn i en grotte i fjellet, og sør for neset venter den fineste bukta av dem alle: Ao Manao.
Ao Manao – stranden inne på flybasen
Ao Manao er en av Thailands merkeligste badestrender: Den ligger inne på området til en base for det thailandske luftforsvaret, og du passerer vaktposten i porten for å komme inn – ha legitimasjon tilgjengelig, og regn med at reglene kan variere fra dag til dag. Vel inne venter en halvmåneformet bukt med fast, lys sand, grunt vann og kasuarinatrær, upåklagelig ren fordi militæret holder orden. I helgene fylles den av thailandske familier med piknikmatter; på hverdager kan du ha den nesten for deg selv. Solsenger, enkle strandrestauranter og dusjer finnes, men ikke stort mer – og det er nettopp sjarmen.
Apefjellet og utsikten
Midt i byen reiser Khao Chong Krajok seg – «speilfjellet» – med et lite tempel på toppen og en trapp på nesten fire hundre trinn opp. Utsikten over buktene og fjellrekken mot Myanmar er belønningen. Men fjellet tilhører makakene, og de er frekkere enn sultne måker på Aker brygge: Hold fast på solbriller, telefon og alt som ser spiselig ut, og ikke ta med poser opp. Turen tar en halvtimes tid og er verdt hvert eneste trinn, apekatter inkludert.
Mat: sjømatbyen uten turistpriser
Prachuap lever av fiske, og det smaker byen av. På nattmarkedet ved promenaden velger du rett fra isen – grillet blekksprut, kjempereker og hel fisk til priser som hører fortiden til andre steder langs kysten. Byens kjøkken er lett og friskt, uten fiksfakserier, og morgenmarkedet et par kvartaler inn er stedet for kaffe, patongko – de thailandske smultringstengene – og en titt på hverdagslivet. Engelske menyer er ikke gitt, men peking fungerer utmerket, og prisene er det uansett sjelden noe å utsette på.
Dagsturer fra byen
Med scooter eller bil åpner området seg. Nord for byen ligger Ao Noi med tempelgrotten, og fortsetter du samme vei, kommer du til stille strender uten et menneske. Vestover, oppe ved grensen til Myanmar, ligger Dan Singkhon-passet med et lite grensemarked og fotostopp ved porten – mest en kuriositet, men en fin scootertur gjennom ananasplantasjer og landsbyer. Ananasen herfra regnes for øvrig blant Thailands beste; kjøp en av veiselgerne og få den skåret opp på stedet. Og nordover langs kysten ligger kalksteinstoppene og grottene i Sam Roi Yot innen rekkevidde for en halvdagstur.
Hvor bør du bo?
De fleste gjestehusene og småhotellene ligger langs eller rett bak promenaden, og det er der du vil være: utsikt over bukta, gangavstand til nattmarkedet og morgenlys over Khao Chong Krajok inkludert. Standarden er enkel, men prisene deretter – dette er en by der noen hundrelapper natten gir deg sjøutsikt. Noen få større hoteller ligger på Ao Manao-siden for deg som prioriterer strand foran byliv.
Praktisk å vite
Byen er kompakt og trygg, og alt i sentrum gjøres til fots. Leiescooter ordnes gjennom gjestehusene, og de fleste ærender – minibank, apotek, vaskeri – løses i gatene bak promenaden. Togstasjonen ligger midt i byen, så du trenger ikke transport ved ankomst. Merk at Ao Manao stenger for besøkende om kvelden, og at badevaktene der tar flaggene sine på alvor når sjøen står på. Utover det er det lite å passe seg for i Prachuap – bortsett fra apene, selvsagt.
Hvem passer Prachuap for?
Byen er perfekt for deg som vil se det Thailand som ikke er tilrettelagt: par og voksne reisende som trives med marked, promenade og strand uten program, og alle som trenger et rolig stopp på veien sørover mot øyene. Barnefamilier koser seg på Ao Manao, men her finnes ingen barneklubber eller resortfasiliteter – overnattingen består av små hoteller og gjestehus i mellomklassen og nedover. En natt eller to holder for de fleste; noen blir en uke og forstår ikke selv helt hvorfor.
Når bør du dra?
Som resten av denne kysten er Prachuap på sitt beste fra november til februar, med tørre dager og behagelig varme – og kysten her hører til de tørreste i landet, så byen fungerer som reisemål det meste av året. Vær bare forberedt på skikkelig hete fra mars til mai, da skyggen under kasuarinatrærne blir byens mest ettertraktede ressurs.
Slik kommer du deg dit
Prachuap Khiri Khan ligger på jernbanens hovedlinje sørover, og både dagtog og nattoget sørover stopper her – fra Bangkok tar turen fem–seks timer med dagtog. Busser og minibusser går hyppig fra Hua Hin og Bangkok. Mange fletter byen inn i en kystrute: Start i Cha-am eller Hua Hin, få med deg Sam Roi Yot nasjonalpark på veien, stopp i Prachuap – og fortsett så sørover mot Chumphon og gulføyene. I byen går alt til fots eller med leiesykkel; til Ao Manao og Ao Noi er scooter det praktiske valget. Flere reisemål langs denne kysten finner du i oversikten over Bangkok og Sentral-Thailand.