Lengst nord på den thailandske Andamankysten, i provinsen Ranong ved grensen til Myanmar, ligger en øy som lever sitt helt eget liv. Koh Phayam har ingen biler av betydning, ingen kjøpesentre og ingen store hoteller – bare betongstier gjennom cashewplantasjer, hornfugler i trærne og noen av de lengste og tommeste strendene i Sør-Thailand. Øya har i årevis vært et yndet vinterskjul for europeere som vet om noe de andre ikke vet. Ennå rekker du å bli en av dem.
Stemningen: bakpakker-Thailand slik det en gang var
Koh Phayam sammenlignes ofte med hvordan Koh Samui eller Koh Chang skal ha vært for tretti–førti år siden, og for én gangs skyld er sammenligningen fortjent. Livet foregår på strendene og langs stiene: små bungalowanlegg drevet av familier, strandbarer med hjemmesnekrede møbler og levende musikk, yogatimer i solnedgangen, og en salig blanding av unge backpackere og godt voksne europeere som blir hele vinteren. Mange nordmenn vil kjenne igjen formelen – dette er stedet for å bytte januar hjemme mot hengekøye, og øya er blant de rimeligste stedene å bli værende lenge. Ikke rart den er populær blant folk som reiser på budsjett i Thailand.
Strendene
To strender dominerer. Ao Yai på vestsiden er øyas storstue: rundt tre kilometer bred sandstrand med plass til alle, småbølger som i sesongen er akkurat store nok for nybegynnersurfing, og solnedganger som stopper all aktivitet i barene. Ao Khao Kwai – «bøffelbukta» – på nordvestsiden er smalere og roligere, med grunt vann og mangrove i den ene enden. I tillegg finnes mindre bukter i nord og sør som du når på scooter eller til fots. Sanden er myk, vannet er rent, og selv i høysesongen finner du hundre meter strand helt for deg selv.
Praktisk: kontanter, strøm og komfort
Koh Phayam krever litt planlegging. Ta med rikelig med kontanter fra fastlandet – minibanktilbudet på øya er i beste fall begrenset, og mange steder tar bare kontant betaling. Strøm og internett er blitt mye bedre de siste årene, men enkelte bungalowanlegg kjører fortsatt på solceller og aggregat, så sjekk hva du bestiller. Overnattingen er stort sett i kategorien enkel strandbungalow, med et voksende innslag av mer komfortable småresorter. Rundt på øya kommer du deg på leid scooter eller med motorsykkeltaxi – veiene er smale betongstier, så kjør pent og bruk hjelm. En enkel helsestasjon finnes på øya, men nærmeste sykehus ligger i Ranong – nok en grunn til forsiktig kjøring.
Hvor bør du bo – Ao Yai eller Ao Khao Kwai?
Tommelfingerregelen er enkel: Ao Yai for solnedgang, surfestemning og de fleste barene, Ao Khao Kwai for roligere dager og grunnere vann – populært blant par og familier. Nordspissen og småbuktene passer for deg som helst ikke vil se andre mennesker overhodet. Standarden spenner fra bambushytte med myggnett og kalddusj til solide bungalower med aircondition og varmtvann, og prisforskjellen er stor, så les beskrivelsene nøye. I høysesongen bør de mest populære anleggene bestilles uker i forveien – øya er liten, og ryktet går.
En typisk dag på øya
Formiddagen tilhører stranden og frokosten som aldri helt tar slutt. Midt på dagen trekker mange inn i skyggen med en bok eller tar scooteren på oppdagelsesferd – innom cashewplantasjene, tempelet på pælene ved piren og kafeene langs hovedstien. Fra firetiden fylles Ao Yai sakte opp mot solnedgangen, og etterpå er det levende musikk i et par av barene, bålpanner i sanden og tidlig kveld for de fleste. Gjenta dagen etter. Og dagen etter der.
Mat og drikke
Utvalget er bedre enn øyas størrelse skulle tilsi: thaimat i strandbarene, vedfyrt pizza og hjemmebakst hos et par av de europeiskdrevne stedene, fersk fisk på kveldsgrillen og en overraskende god kaffekultur. Cashewnøtter fra øyas egne trær får du overalt. Prisene ligger litt over fastlandet siden det meste fraktes ut med båt, men godt under de kjente ferieøyene. Alkoholservering finnes, men dette er ingen festøy – musikken skrus ned når kvelden blir sen.
Kombiner med Ranong
Selve Ranong by er verdt noen timer på gjennomreisen: en ujålete grenseby kjent for varme kilder, burmesisk preg og god mat. Har du tid, ta et bad i de varme kildene før båten går – en fin kontrast til sjøbadene som venter der ute.
Hvem passer Koh Phayam for?
Alle som leter etter ro, lave skuldre og lite program: langtidsgjester, soloreisende, par og barnefamilier av det uhøytidelige slaget. Dette er ikke øya for luksusresorter, shopping eller organiserte utflukter i fleng. Er hengekøye, bok og strandbar din definisjon av en god dag, er du i målgruppen.
Når bør du dra?
Sesongen varer fra november til april, med flest åpne steder og roligst sjø – som ellers på Andamankysten. Ranong er et av Thailands mest nedbørrike hjørner, og i monsunen fra mai til oktober stenger mesteparten av øya: Da går det få båter, og de fleste bungalowene låser døra til høsten kommer.
Slik kommer du deg dit
Alt går via Ranong by. Fra Bangkok kommer du deg dit med nattbuss på åtte–ni timer – se guiden om langdistansebusser i Thailand – eller med et kort innenriksfly til Ranongs lille flyplass. Fra piren utenfor byen går det hurtigbåter på en snau time og saktegående trebåter på et par timer ut til øya; rutetidene varierer med sesongen, så sjekk samme dag du reiser. Hvordan billettkjøp og båttyper fungerer, kan du lese i artikkelen om ferger og speedbåter i Thailand. Ved ankomst står motorsykkeltaxiene klare på kaia. Koh Phayam lar seg enkelt kombinere med resten av kysten sørover – men påfallende mange som kommer hit, blir stående på piren med returbilletten og angre.