Helt sør i Thailand, en halvtime fra hverandre, ligger to byer som knapt noen nordmenn besøker – og som utfyller hverandre perfekt. Hat Yai er Sør-Thailands største by og et pulserende handelssentrum der malaysiske og singaporske helgeturister fyller markedene og dim sum-restaurantene. Songkhla er den gamle havnebyen ved Songkhla-sjøen, med en nydelig restaurert kinesisk-portugisisk gamleby, gatekunst og en langgrunn bystrand med byens berømte havfruestatue. Sammen gir de et døgn eller to med storbyliv, mat og historie du ikke finner maken til lenger nord.
Hva er Hat Yai og Songkhla?
Hat Yai vokste frem rundt jernbanen tidlig på 1900-tallet og ble handelsknutepunktet mellom Thailand og Malaysia – i dag en moderne by med flere hundre tusen innbyggere, kjøpesentre og et virvar av markeder. Songkhla, tre mil unna ute ved kysten, er den historiske storesøsteren: en havneby med røtter i århundrer med handel mellom Kina, Malayahalvøya og Siam, i dag administrativt sentrum i provinsen med samme navn. Kulturen i begge byene er en blanding av thai, kinesisk og malayisk – det smaker du i maten, hører i språket og ser i arkitekturen. Reisende flest kjenner Hat Yai som transittpunkt mot Malaysia eller Koh Lipe; de som stopper opp, oppdager en av Thailands beste matbyer.
Hvem passer byene for?
Dette er destinasjoner for matglade og nysgjerrige reisende – folk som synes et fremmed marked er bedre underholdning enn et bassengområde – og for alle som likevel skal gjennom på vei til Lipe, Malaysia eller Trang-øyene. Barnefamilier på strandferie og førstegangsreisende med to uker til rådighet bør prioritere annerledes; dette er ikke et badested, selv om Samila-stranden er triveligere enn ryktet. Prisnivået er lavt selv til Thailand å være, og hotellstandarden i Hat Yai er god – byen har levd av tilreisende i generasjoner og kan faget sitt.
Høydepunkter i Hat Yai
Markedene og maten
Hat Yai handler om mat. Byen er berømt for sin friterte kylling med sprøstekt sjalottløk, for dim sum-frokoster der bordene fylles av små bambuskurver til langt under norske kafépriser, og for kveldsmarkedene som brer seg over hele kvartaler. Kim Yong-markedet i sentrum er klassikeren for tørrvarer, frukt og snacks fra begge sider av grensen. Nøl ikke med å spise der lokalbefolkningen står i kø – og les gjerne rådene våre om mattrygghet på thailandske markeder først, så kan du gå løs på bodene med god samvittighet.
Byparken og utsikten
I åsene utenfor sentrum ligger Hat Yais store bypark med templer, en stående gullbuddha og en taubane mellom høydene – kitschy, folkelig og med fin utsikt over byen, spesielt mot solnedgang.
Det flytende markedet i Khlong Hae
I utkanten av byen ligger Khlong Hae, gjerne omtalt som Sør-Thailands første flytende marked: I helgene ligger trebåtene tett i kanalen og langer opp nudler, grillspyd og desserter til publikum på bredden – mye av maten serveres i kokosskall og bambusrør i stedet for plast. Markedet er mer lokalt og mindre polert enn de kjente flytende markedene rundt Bangkok, med et tydelig sørthailandsk og malayisk matpreg. Det holder normalt åpent i helgene; sjekk dager og tider lokalt før du drar.
Høydepunkter i Songkhla
Gamlebyen
Songkhlas gamleby langs gatene Nakhon Nai og Nakhon Nok er blant Sør-Thailands best bevarte, med kinesisk-portugisiske kjøpmannshus, slitte pastellfasader, veggmalerier og en ny generasjon kaffebarer og gallerier i gamle familiebygg. Ta byen til fots en formiddag: tempel, tehus, gatekunst og små museer ligger vegg i vegg. Nasjonalmuseet holder til i en praktfull kinesisk kjøpmannsvilla fra 1870-årene.
Khao Tang Kuan
Rett bak gamlebyen reiser høyden Khao Tang Kuan seg, med en liten skinnegående heis opp til toppen. Der venter en kongelig paviljong, en gyllen chedi og byens beste utsikt: gamlebyens røde tak, havnen, sjøen og Samila-neset i ett eneste sveip. Apene i skråningen er frekke som få, så hold godt fast i solbriller og snacks.
Samila-stranden og Ko Yo
Ute på neset ligger Samila-stranden med sin bronsehavfrue – byens signatur – og en lang, furukantet strandpromenade der familier piknikker i kveldsbrisen. Badingen er langgrunn og udramatisk. På øya Ko Yo i Songkhla-sjøen, forbundet med broer, kan du se den tradisjonelle bomullsvevingen øya er kjent for og spise ferskvannsfisk på restauranter over vannet.
Kort om sikkerhet
De tre provinsene lengst sør – Pattani, Yala og Narathiwat – har en langvarig konflikt, og norske myndigheter fraråder reiser dit; enkelte reiseråd omfatter også grensedistriktene sørøst i Songkhla-provinsen. Hat Yai og Songkhla by ligger utenfor disse områdene, hverdagen der er normal, og byene besøkes av millioner av tilreisende årlig. Hold deg oppdatert på gjeldende reiseråd før avreise, og legg heller ikke opp bilturer videre sørøstover mot grensen uten å ha sjekket først.
Når på året bør du reise?
Den dype søren har sitt eget værmønster: Tørrest er det gjerne fra januar til april, mens oktober til desember er de våteste månedene, med november som topp. Byene fungerer likevel året rundt – det meste av opplevelsene tåler en regnskur. Skal du videre til Koh Lipe, er beste sesong november til april.
Hvordan kommer du deg dit?
- Fly: Hat Yai har en av Sør-Thailands travleste flyplasser, med mange daglige avganger fra Bangkok på rundt halvannen time. Se guiden vår til innenriksfly i Thailand.
- Nattoget: Sovevognstogene på sørbanen ender i Hat Yai – en klassisk reise på et snaut døgn fra Bangkok. Les mer i artikkelen om nattoget sørover.
- Buss og minibuss: Forbindelser til hele Sør-Thailand, inkludert Trang, Krabi og Phuket, samt over grensen til Malaysia.
- Videre til øyene: Kombibilletter med minibuss til Pak Bara og båt til Koh Lipe selges overalt i Hat Yai i sesongen.
Det beste opplegget for de fleste: fly eller tog til Hat Yai, dim sum-frokost og markeder første dag, sightseeing og solnedgang i Songkhla andre dag – og så uthvilt videre til øyene i sør. Da har du sett en side av Thailand de færreste nordmenn aner eksisterer, og spist bedre enn på noen strandresort. Skal du heller videre over grensen, går det både tog og busser til Malaysia fra Hat Yai – byen har vært porten mellom de to landene i hundre år, og det er nettopp derfor den er blitt så livlig, sammensatt og god på mat som den er.