
De tre ligger på rekke i Thailandbukta, med båter mellom seg flere ganger daglig. Fra Samui til Phangan tar det en halvtime. Videre til Tao halvannen. Det er så kort at mange tror valget ikke spiller så stor rolle.
Det gjør det. Disse tre øyene har utviklet seg i hver sin retning i tretti år, og i dag tiltrekker de seg nesten helt ulike folk. Samui er øya med flyplass, hotellkjeder og bilvei rundt hele. Phangan er festøya som samtidig har landets største samling yogaretreater. Tao er en liten dykkerkoloni der halve øya lever av å lære folk å puste under vann.
Det korte svaret
Velg Koh Samui hvis du vil ha kort reisevei, et hotell med skikkelig standard, sykehus i nærheten og en øy som fungerer med barn og bagasje. Samui er det praktiske valget.
Velg Koh Phangan hvis du enten vil feste eller vil ha ro – ja, begge deler, for øya er stor nok til å romme dem samtidig. Sør og vest er fest og backpackere, nord og øst er stille bukter, yoga og hengekøyer.
Velg Koh Tao hvis du skal dykke eller snorkle, reiser billig, og synes en øy uten kjøpesenter er et pluss. Tao er den minste, den rimeligste og den mest sosiale av de tre.
Tre øyer, side om side
| Tema | Koh Samui | Koh Phangan | Koh Tao |
|---|---|---|---|
| Stemning | Etablert ferieøy med resorter og trafikk | Delt i to: fest i sør, retreat i nord | Liten, ung og dykkerdrevet |
| Strender | Lange og velstelte, en del bratt sand | Mange små bukter, noen bare med båt | Få, men med rev rett utenfor |
| Prisnivå | Høyest av de tre | Midt på – og dobbelt rundt fullmåne | Lavest, særlig hvis du dykker |
| Med barn | Klart best: flyplass, sykehus, familieresorter | Går fint i nord, mindre i sør | Bratte veier og lite tilrettelagt |
| Natteliv | Barer, klubber og strandrestauranter | Thailands mest kjente fest | Strandbarer og dykkerprat |
| Anreise | Egen flyplass, kort transfer | Ferge fra Samui eller fastlandet | Ferge – 1,5–3 timer fra naboene |
Å komme seg dit
Anreisen er den viktigste praktiske forskjellen, og den koster mer enn folk regner med. Koh Samui har egen flyplass med flere daglige avganger fra Bangkok. Den er privat og pen som en hagerestaurant, og billettene er dyrere enn til andre innenriksmål – ofte to til tre ganger prisen av en tilsvarende rute. Til gjengjeld er du fra fly til hotellrom på tjue minutter.
Det rimeligere alternativet er å fly til Surat Thani eller ta nattoget dit, og deretter buss og ferge videre. Da bruker du en halv dag ekstra, men sparer mye. Guiden om hvordan du kommer deg til Koh Samui går gjennom alle variantene, og de gjelder i praksis for Phangan også – fergene fortsetter dit.
Koh Tao ligger lengst nord og har ingen flyplass. De fleste kommer med katamaran fra Chumphon på fastlandet, eller nordover fra Samui og Phangan. Overfarten kan være ordentlig ubehagelig i dårlig vær; har du lett for sjøsyke, ta tabletten før du går om bord, ikke etter.
Koh Samui: komforten
Samui er den mest utviklede av de tre, og det merkes både på godt og vondt. Ringveien rundt øya gjør at du kommer deg overalt, det finnes ordentlige sykehus, storsupermarkeder og et hotellutvalg fra hostell til femstjerners. Chaweng er den store, livlige stranden; Lamai er den litt rimeligere lillebroren; Bophut har den sjarmerende gamle fiskerlandsbyen med restauranter langs sjøen.
Baksiden er at Samui aldri føles helt som en øy. Det er trafikk, det er byggeplasser, og strandpromenaden i Chaweng kan minne mistenkelig mye om Patong. Vil du ha ubebodde bukter og stjernehimmel, er du feil sted.
Men skal dere reise med barn, med foreldre, eller bare vil at ferien skal fungere uten anstrengelse, er Samui det åpenbart riktige valget. Det er også den eneste av de tre der en dårlig værdag har en løsning som ikke består i å sitte på verandaen.
Et poeng som sjelden nevnes: Samui er den eneste av øyene der du komfortabelt klarer deg uten scooter. Taxier og songthaew går langs ringveien hele dagen, og de fleste hotellene ordner transport. På Phangan og særlig på Tao ender de fleste opp på to hjul, og det er der ferieskadene skjer. Har du aldri kjørt scooter før, er ikke en bratt, våt grusvei på Koh Tao stedet å lære det.
Koh Phangan: to øyer i én
Phangan er misforstått av mange nordmenn, som tror øya bare er fest. Sannheten er at den er nesten dobbelt: sørkysten rundt Haad Rin lever av Full Moon Party, mens nordkysten og de østlige buktene har utviklet seg til Thailands tetteste konsentrasjon av yogaskoler, retreater og steder der folk står opp klokken seks for å meditere.
Det praktiske utslaget er at hvor du bor betyr alt her. Bor du i Haad Rin, får du fest enten du vil eller ikke. Bor du i Thong Nai Pan eller på østkysten, kan du bo en hel uke uten å høre en bassbeat. Les hvor du bør bo på Koh Phangan før du booker – dette er den ene øya der feil valg av bukt faktisk ødelegger ferien.
Kalenderen styrer resten. Rundt fullmåne dobles hotellprisene, fergene er stappfulle og øya skifter karakter i tre døgn. Vil du ha fest, planlegg etter månefasen. Vil du unngå den, planlegg like hardt – i motsatt retning.
Koh Tao: dykking og lave priser
Tao er liten. Du kan gå tvers over den på en formiddag, om enn i motbakke. Øya har bygget hele økonomien sin rundt dykking, og resultatet er at det er få steder i verden der et grunnkurs er så billig og så lett tilgjengelig. Revene ligger rett utenfor stranden, vannet er varmt, og strømmen er som regel snill. Guiden om å ta dykkersertifikat i Thailand forklarer hvordan kursene er bygget opp og hva du bør se etter når du velger senter.
Selv om du ikke dykker, får du mye igjen her. Snorklingen fra land er blant de beste i Thailand, det er lettere å komme i prat med folk enn på de to andre øyene, og prisnivået er lavest – både på seng og mat. Mange dykkersentre gir dessuten rabattert eller gratis overnatting mens du tar kurs, noe som gjør regnestykket enda bedre.
Ulempene: veiene er bratte og dårlige, scooterulykker er vanlige, og øya har begrenset helsetilbud. Med små barn er ikke Tao stedet.
Sesongen: annerledes enn Andaman
Gulføyene følger ikke samme rytme som Phuket og Krabi, og det er en av grunnene til at de er så nyttige å kjenne til. Her er den våteste perioden gjerne oktober til desember, mens månedene fra januar til september stort sett fungerer godt – inkludert norsk sommerferie. Er du i tvil om hvilken kyst du skal velge til hvilken årstid, gir den store øyvelgeren oversikten, og står valget i stedet mellom Andaman-destinasjonene, har vi en egen sammenligning av Phuket mot Krabi.
Været treffer de tre øyene litt ulikt. Samui merker en regnbyge minst, fordi det finnes tak overalt. På Phangan blir grusveiene til nord raskt sølete. På Tao er det sjøen som avgjør: er bølgene høye, avlyses dykketurene, og da har du plutselig en fridag du ikke hadde planlagt. Legger du turen hit i oktober eller november, bør du ha en dag eller to i slakk.
Du kan ta alle tre
Fergene mellom øyene går flere ganger om dagen i høysesongen, og en klassisk rundtur er ti dager fordelt på alle tre. Vår anbefaling: start på Tao mens du er utvilt og orker den lengste overfarten, fortsett til Phangan, og avslutt på Samui der flyet går fra. Da får du roen først og komforten sist, i stedet for omvendt.
Regn en halv dag per flytting, og ikke legg siste øy for tett på hjemreisen. Sjøen kan avlyse en avgang, og da vil du ikke stå på en brygge med et fly som går om fire timer.
Anbefaling per reisetype
- Barnefamilie: Samui, uten forbehold. Kort transfer, sykehus, familieresorter og noe å gjøre i regnvær.
- Par som vil ha ro: Nord-Phangan. Samme natur som naboene, halve prisen av Samui, og null fest hvis du bor riktig.
- Vennegjeng i tjueårene: Phangan i festuken, Tao resten.
- Soloreisende: Koh Tao. Dykkerkursene er den enkleste måten å få reisefølge på i hele Thailand.
- Stramt budsjett: Tao, deretter Phangan utenom fullmåne.
- Kort ferie, én uke: Bare Samui, eventuelt med to netter på Phangan. Ikke prøv å rekke alle tre.
Skal vi velge én favoritt, blir det Phangan – nettopp fordi øya kan bli to helt forskjellige ferier avhengig av hvilken bukt du booker. Men det forutsetter at du gjør leksen. Vil du lese mer om hver enkelt, har vi egne guider til Koh Samui, Koh Phangan og Koh Tao.