Bildet er alltid det samme. En turist sitter på huk med hånden på ryggen til en voksen tiger som ligger stille i solen, og ser inn i kameraet med et blikk som sier «se hva jeg gjorde». Du har sett det på Instagram, og du har sannsynligvis sett brosjyren på hotellet i Chiang Mai, Phuket eller Pattaya.
Spørsmålet er ikke om du får tatt bildet. Det får du. Spørsmålet er hva du er med på å betale for.
Hva slags steder er dette?
De største aktørene heter Tiger Kingdom, med anlegg utenfor Chiang Mai og på Phuket, og Tiger Park i Pattaya. Konseptet er likt: du kjøper en billett som gir noen minutter inne i innhegningen med tigre i en bestemt størrelseskategori, sammen med en dyrepasser som holder styr på dyret og en fotograf som tar bildene. Prisen avhenger av hvor stor tigeren er – de minste ungene er dyrest – og en runde koster typisk fra noen hundre til godt over tusen baht, med bildene i tillegg.
Reglene er strenge, og de er verdt å merke seg: du får bare ta på dyret bakfra, aldri nærme deg hodet, aldri gå foran det. Det sier noe om at dette ikke er kosedyr, uansett hvor rolige de virker.
Tiger Temple – saken som endret debatten
I mange år var det mest besøkte tigerstedet i landet et buddhisttempel i Kanchanaburi, kjent som Tiger Temple, der munkene angivelig levde side om side med tigrene. I 2016 gikk thailandske myndigheter inn i anlegget og fjernet rundt 140 tigre. Under aksjonen ble det funnet flere titalls døde tigerunger oppbevart i fryser, og tempelet og personer knyttet til det ble etterforsket for ulovlig handel med truede dyr. Tempelet ble stengt for publikum og har ikke åpnet igjen.
Saken er viktig fordi den ikke handlet om et rykte eller en aktivistvideo, men om et tilsyn utført av landets egne myndigheter. Den viste at et anlegg kan fremstå fromt og velmenende utad og samtidig være del av en handel med tigerdeler.
Hva kritikerne peker på
Dyrevernorganisasjoner har rettet flere innvendinger mot bransjen som helhet:
- Ungene tas tidlig fra moren for å bli vant til mennesker, ofte i løpet av de første ukene, og for at hun raskt skal få nytt kull.
- Bur og innhegninger er små sammenlignet med hva et dyr som naturlig streifer over titalls kvadratkilometer trenger.
- Kontrollen over dyret opprettholdes med kjetting, stokk eller trussel om stokk, og i noen tilfeller ved at klørne er fjernet eller filt ned.
- Avlen har ingen bevaringsverdi. Tigre i disse anleggene er ofte blandede underarter og settes aldri ut i naturen. De er ikke et bidrag til å redde arten.
- Sporbarheten er svak. Når et anlegg avler flere dyr enn det trenger, er spørsmålet hvor overskuddsdyrene tar veien.
Anleggene selv avviser det de oftest beskyldes for. De sier at tigrene ikke bedøves, at dyrene er håndoppdrettet fra fødselen av og derfor rolige rundt mennesker, og at de mates rett før publikum slippes inn – som er den enkleste forklaringen på hvorfor en tiger ligger søvnig midt på dagen. Det siste er faktisk plausibelt: tigre sover 16–20 timer i døgnet også i det fri. Dokumentert bedøving er vanskelig å bevise utenfra, og det er heller ikke der hovedproblemet ligger, mener de fleste fagfolk. Det ligger i avl, oppbevaring og hva som skjer med dyrene når de blir for store til å fotograferes.
Er det lovlig?
Ja. Anleggene drives med lisens etter thailandsk lov om dyr i fangenskap, de inspiseres, og det er ingenting ulovlig ved å kjøpe billett. Thailand har anslagsvis godt over tusen tigre i fangenskap, mot en vill bestand som teller under to hundre dyr, konsentrert i skogområdene i vest. Det er verdt å ta inn: det finnes mange ganger flere tigre bak gjerder i Thailand enn det finnes ute i skogen.
En praktisk advarsel
Ulykker skjer, og de er sjeldne men alvorlige når de først skjer. Sjekk også reiseforsikringen din før du bestemmer deg – flere selskaper har unntak for skader som oppstår ved bevisst kontakt med ville dyr, og da står du der med en thailandsk sykehusregning. Se gjennomgangen vår av reiseforsikring for nordmenn hvis du er usikker på hva polisen din dekker.
Alternativene
Vil du se store katter uten å ta på dem, finnes det bedre måter:
- Nasjonalparkene. Thailands ville tigre lever i vest, i skogkomplekset rundt Huai Kha Khaeng, og du kommer neppe til å se en. Men å gå i en skog der de faktisk finnes, er en helt annen opplevelse enn en innhegning. Se oversikten vår over nasjonalparkene i Thailand.
- Anlegg uten publikumskontakt. Huai Sai Wildlife Breeding Center utenfor Hua Hin er et eksempel på et sted der du ser dyr på avstand og ingen selger deg et bilde.
- Tempelet uten tigre. Tiger Cave Temple i Krabi har ingen tigre i det hele tatt – navnet kommer av et avtrykk i fjellet – bare 1237 trappetrinn og en utsikt du husker. Les om Tiger Cave Temple.
Hva jeg selv ville gjort
Jeg dropper det. Ikke fordi jeg tror alle som jobber der er kyniske – mange dyrepassere er glade i dyrene sine – men fordi selve forretningsmodellen krever en jevn tilførsel av tigerunger, og fordi ingen har gitt et godt svar på hvor de voksne dyrene blir av. Det er den samme tankegangen vi legger til grunn i artikkelen om etiske elefantreservater i Chiang Mai: pengene dine bestemmer hva bransjen tilbyr neste sesong.
Vil du likevel dra, så gjør det med åpne øyne. Spør hvor mange dyr anlegget har, hvor de kommer fra, om de avler selv og hva som skjer med tigrene når de blir voksne. Får du ikke klare svar, har du fått svaret. Og har du ikke bestemt deg for hvem du skal booke gjennom, les først rådene våre om hvor du bør kjøpe utflukter. Vil du ha nærkontakt med thailandsk dyreliv uten å betale for det, finner du forresten rikelig av det på egen hånd – apene i Thailand kommer helt av seg selv.