Longtailbåter i Thailand er ofte førstevalg for transport når man skal utforske kysten, øyer og skjulte bukter. De fleste som reiser til populære øyområder som Koh Lipe og Phi-Phi, eller besøker fastlandet i Krabi-provinsen med steder som Ao Nang og Railay, får før eller siden øynene opp for disse karakteristiske farkostene.

De lange, smale skrogene med den tversgående motoren bak og den høye baugen er blitt et slags varemerke for ferie i Thailand. Det er nærmest blitt obligatorisk å minst en gang gå om bord i en longtailbåt når man skal dra på øyhopping eller til avsidesliggende strender.

Denne klassiske båttypen har eksistert i mange tiår og fortsetter å prege kystlinjen selv med økende konkurranse fra speedbåter og moderne ferger. Lyden av motoren som dundrer idet du forlater stranden, gir en egen følelse av å være på vei mot et lite eventyr, og synet av den slanke baugen som skjærer gjennom smaragdgrønt hav, blir ofte et av de sterkeste ferieminnene. Samtidig er den en påminnelse om en levende tradisjon som fremdeles holdes i hevd av lokale båtbyggere og familier langs kysten.

Bakgrunnen for longtailbåtene

Longtailbåtene, ofte kalt “rua hang yao” på thai, har en historie som strekker seg mange generasjoner tilbake. I en tid da moderne båtmotorer ikke var tilgjengelige, utgjorde denne typen farkost en enkel og rimelig transportløsning for fiskere, handelsfolk og reisende mellom små bosetninger langs kysten.

Etter hvert som turismen begynte å vokse i Thailand, ble longtailbåtene et naturlig valg for sightseeing og øyhopping, takket være muligheten til å navigere både grunne områder og mer krevende vannveier. Selv om speedbåter i dag konkurrerer på tid og effektivitet, har longtailbåtene beholdt sin popularitet, mye på grunn av sin unike sjarm og evne til å komme tett innpå øyer og viker hvor større båter ikke kan legge til.

Turisme ga altså en ny funksjon til disse farkostene, som opprinnelig ble brukt mest til fiske og frakt av varer. Samtidig bidro turistenes interesse til at man fortsatte å ta vare på eldre båter i stedet for å skrote dem, og at det fremdeles er økonomisk lønnsomt å bygge nye. Dermed oppsto en form for symbiose mellom lokal tradisjon og reiselivsbehov, som fremdeles er levende den dag i dag.

Hva kjennetegner longtailbåtene?

Den første tingen mange legger merke til, er den karakteristiske fasongen. Skroget er langstrakt, relativt smalt og har en opphøyd baug som enten er utsmykket med fargerike bånd og offergaver eller kun er enkel og ubehandlet. En annen kjennsgjerning er at motoren er montert på en metallbom, slik at propellen kan justeres opp og ned, avhengig av dybden. Dette er grunnen til at mange omtaler dem som båter med “lang hale” og dermed navnet longtailboat.

Strukturen er som regel laget i tre, gjerne teak eller andre egnede tresorter som tåler vær, vind og saltvann over lengre tid. Treverket gir en robusthet og en naturlig fleksibilitet som kan være nyttig når båten stadig utsettes for bølger, undervannssteiner og strender med ujevn bunn. I tillegg er det enklere for lokale håndverkere å reparere en trestruktur. De kan bytte ut planker eller forsterke delene ved behov, i stedet for å måtte kassere hele båten dersom en skade oppstår.

Et annet kjennetegn er at disse båtene ofte ikke har den samme grad av teknologiske løsninger som moderne fritidsbåter. Setene er ofte enkle trebenker, mens rattet er erstattet av et rør eller en metallbom som styrer propellen.

Mange longtailbåter har likevel fått enkelte moderniseringer over tid, som et tak i presenning som kan tas av og på, eller en liten plass til bagasje og kjølebag for mat og drikke. Men selve grunnprinsippet i designet er uforandret gjennom flere generasjoner, noe som vitner om båtens tidløse effektivitet.

Hvorfor akkurat denne båttypen?

At longtailbåtene har holdt stand så lenge, skyldes flere faktorer. Først og fremst er det et praktisk spørsmål: de er relativt enkle å bygge lokalt, og reservedeler til motoren – som ofte er en gammel bilmotor – er også lette å få tak i. Den spesielle, lange akslingen tillater rask tilpasning til ulike dybdeforhold.

Båtene kan kjøre i veldig grunt vann, samtidig som de også takler sjøområder med småbølger. Den håndterer krappe svinger og smale passasjer i mangroveskogen, hvor større båter ville stått fast.

En annen grunn til at den har holdt stand, er dens allsidighet. En og samme båt kan brukes til fiske på morgenen, turisme på dagen og frakt av varer på ettermiddagen. Ofte er det kun seteløsninger og ekstra utstyr som legges til eller fjernes for å tilpasse båten til ulike oppgaver. Dette gjør at kostnadene ved å eie og drive en longtailbåt kan holdes relativt lave, mens inntjeningen spenner over flere bruksområder.

I tillegg skal man ikke undervurdere den kulturelle og estetiske verdien. I Thailand har longtailbåten fått status som et nasjonalt symbol som på mange måter representerer den maritime arven. Turister trekkes til den klassiske silhuetten, og fotografering av en dekorert longtailbåt mot en kritthvit strand er for mange blitt et slags kjennemerke på “drømmeferien” i Thailand. Dette har ført til at selv kommersielle aktører innen reiseliv ofte markedsfører destinasjoner ved hjelp av bilder av longtailbåter, noe som igjen sikrer at etterspørselen forblir høy.

Tradisjonelt håndverk og byggemetoder

Å bygge en ekte longtailbåt krever kunnskap som går i arv fra erfarne båtbyggere til neste generasjon. På mindre verksteder langs kysten i Sør-Thailand kan man ofte se båtbyggerne i arbeid med å bøye og forme treplankene ved hjelp av varmt vann, damp og enkle verktøy. Prosessen kan ta alt fra noen uker til flere måneder, avhengig av hvor stor båten skal bli, hvor mange detaljer man legger i utsmykningen og hvilken tresort som brukes. En del båtbyggere benytter fremdeles tradisjonelle metoder, mens andre kombinerer håndverkstradisjonene med nyere teknikker for hurtigere produksjon.

Selve skroget består ofte av et rammeverk av bjelker som blir kledd med planker langs sidene. Treverket behandles med olje eller lakk for å forhindre vannskader og råte. Baugpartiet er spesielt viktig, både av praktiske og seremonielle grunner. Det er her båten ofte blir dekorert med fargerike bånd, blomster eller andre symboler som skal beskytte båten og mannskapet mot ulykker på havet. Denne utsmykningen inngår i en lokal tro og ritualer knyttet til havets ånder og guddommer.

Motorens rolle og opprinnelse

En av de mest iøynefallende sidene ved en longtailbåt er motoren, som ofte kan virke svært gammel, støyende og ikke minst forurensende. Mange av disse motorene er faktisk gjenbruk av bilmotorer, gjerne gamle dieselmotorer, som blir montert på en lang aksling og festet i akterenden av båten.

Denne løsningen har vist seg veldig enkel å vedlikeholde under forhold der spesialdeler til mer moderne utenbordsmotorer ikke nødvendigvis er tilgjengelige. Mekanikere over hele Thailand har lang erfaring med å reparere og finpusse bilmotorer, og deler til eldre modeller er i utgangspunktet rimelige og lette å skaffe.

I turistsesongen på populære strender kan man kjenne lukten av eksos og høre den dunkende lyden av motorene, noe som for enkelte gir en følelse av at båttypen er utdatert. Likevel er det nettopp denne støyen og bruken av gamle motorer som på sett og vis er en del av båtens sjel. Mange av de som kjører longtailbåter har vokst opp med teknikken og kjenner hver skrue og mutter ut og inn. Skulle motoren stoppe midt under en tur, åpner de raskt kassen med verktøy og gjør en rask fiks.

Levetid og overlevering fra generasjon til generasjon

Noen båter har vært i samme familie i flere tiår. Man foretar kontinuerlig vedlikehold ved å bytte ut dårlige planker, stramme opp skroget og lakke båten på nytt etter behov. Dermed kan et godt bygget fartøy holde lenge, spesielt når det jevnlig behandles mot fukt og angrep fra insekter. Siden en betydelig del av kostnaden ligger i selve byggingen av skroget, og motoren kan byttes ut ved behov, er det naturlig at båtene over tid går i arv eller kjøpes opp av andre som ønsker å holde en liten flåte.

Mange familier langs kysten livnærer seg på en kombinasjon av fiske og turisttransport. Når en far har drevet longtailbåt i flere tiår, er det ofte sønnen som får opplæringen i kjøreteknikk, navigasjon og motorvedlikehold. I tillegg kommer kunnskapen om havstrømmene, tidevannet og de ulike kystområdene. På denne måten blir både båtene og den tilhørende kompetansen ført videre fra én generasjon til den neste. Selv om yngre familiemedlemmer kanskje ønsker å prøve nye yrker, er det ikke uvanlig at de vender tilbake til familiens drift av longtailbåter når etterspørselen fra turister er stor.

Longtailbåtene i dagens Thailand

I senere år har man sett en økende debatt om miljøhensyn, spesielt knyttet til eksosutslipp og motorenes støy. Noen mener at mer moderne, elektriske motorer burde tas i bruk for å skåne miljø og nabolag. Men foreløpig er tilgangen til rimelige elektriske eller hybriddrevne påhengsmotorer begrenset, og kostnaden ved å investere i ny teknologi er ofte høy for de lokale båteierne.

Mange vil dessuten argumentere med at en stor del av båtens sjarm forsvinner dersom man fjerner den tradisjonelle motorløsningen. Så lenge turister aksepterer og nærmest forventer den autentiske longtail-opplevelsen, vil det neppe skje en total utskiftning med det første.

På mange populære strender er det organisering av longtailbåttjenester gjennom lokale foreninger. Dette sikrer at båtene ikke blir for mange i forhold til turisttrafikken, samtidig som eierne får forutsigbar inntjening. I høysesongen kan det bli mange avganger hver eneste dag, mens i lavsesong er båtene kanskje mer involvert i fiske eller står på land for reparasjoner.

Bærekraftig turisme har begynt å influere praksisen, og enkelte steder ser man at båtoperatørene går sammen om å redusere bruken av plast, samt å organisere strandrydding for å holde naturen vakker. Med en båt så tett på kysten og små øyer får man ofte et nært forhold til miljøvern.

Kulturell betydning for lokalmiljøet

Longtailbåtene spiller også en rolle i lokale seremonier og festivaler. I kystsamfunnene kan man se dem bli pyntet ekstra fint ved spesielle anledninger, som under Loy Krathong-festivalen eller ved bryllupsfeiringer. Da tar man ofte båtene ut på havet i prosesjoner, med lanterner og musikk, i troen på å få velsignelse og hell. For landsbyboerne er båtene ikke bare en inntektskilde, men også et symbol på fellesskapets bånd til havet og naturkreftene.

Barns oppvekst i slike samfunn er ofte preget av å lære om havet fra tidlig alder. Det er ikke uvanlig at de hjelper til med å male båtskroget, fikse tau eller lære grunnleggende navigasjon. Gjennom dette arbeidet bevarer de båndet til lokale tradisjoner, samtidig som de kan se at turister fra hele verden strømmer til for å oppleve noe av den samme atmosfæren. På den måten skapes en bro mellom det gamle og det nye, og longtailbåtene fortsetter å være en levende del av både kultur og næringsliv.

En levende del av kystlandskapet

På øyer som Koh Lipe er det få ting som kan måle seg med det å hoppe om bord i en longtailbåt tidlig om morgenen for å utforske uberørte bukter før turistbåtene dukker opp. Det samme gjelder Phi-Phi og de imponerende klippeformasjonene i nærheten, der longtailbåtene tar deg nær huler og bortgjemte strender du ellers ikke ville kommet til. På fastlandet, spesielt i Krabi og Ao Nang, er det daglig aktivitet med longtailbåter som transporterer både turister og lokalbefolkning.

Man kan gjerne leie en longtailbåt for en privat tur, og da har man frihet til å stoppe på små strender for å snorkle eller for å spise lokal sjømat. Ved slike utflukter får man en annen opplevelse enn på store, planlagte båtturer i regi av større selskap. Her er det som regel kapteinen selv som er både guide, mekaniker og historieforteller. Han peker ut naturfenomener, forklarer litt om tidevannet og viser deg hvor man finner de beste stedene for å se fargerike fisker og koraller. Denne nærheten skaper ofte minner som føles mer autentiske enn om man bare hadde sittet i en moderne ferge med aircondition.

Longtailbåtene kan altså betegnes som hjerte og sjel i de thailandske øysamfunnene. For mange representerer de en kulturarv og en levevei som er vel så viktig som det utbyttet de får i turistsesongen. Siden båtene er sterkt knyttet til thailandsk historie og kysttradisjon, fortsetter de å være populære og relevante, til tross for utfordringer med støy, utslipp og økende konkurranse fra mer moderne båttyper. Ved å velge en tur i en longtailbåt får man ikke bare en praktisk transportløsning, men også et innblikk i Thailands maritime røtter, håndverkstradisjoner og lokale identitet.