Første gang det skjer, blir de fleste nordmenn litt satt ut. Du går inn på hotellet, og resepsjonisten legger håndflatene sammen foran brystet, bøyer hodet lett og sier «sawasdee kha». Skal du gjøre det samme tilbake? Håndhilse? Nikke? Svaret er enklere enn du tror: et smil og et nikk holder i massevis, og vil du svare med en liten wai, er det helt i orden.
Wai er den thailandske hilsenen, og den brukes til å si hei, ha det, takk og unnskyld. Den viser respekt, og den følger noen uskrevne regler om hvem som hilser først og hvor høyt hendene skal. Du trenger ikke kunne dem perfekt. Thailendere forventer ikke at turister mestrer wai, men de setter stor pris på at du prøver – og at du ikke gjør det på feil måte.
Slik gjør du en wai
Legg håndflatene mot hverandre med fingrene pekende oppover, omtrent som i bønn. Hold albuene inntil kroppen. Løft hendene opp foran brystet eller ansiktet og bøy hodet lett mot fingertuppene. Det er hele bevegelsen. Den skal være rolig, ikke rask og rykkete, og du holder den bare et øyeblikk.
Hvor høyt hendene går og hvor dypt du bøyer hodet, avhenger av hvem du hilser på. Jo høyere status den andre har, desto høyere hender og dypere bukk.
Nivåene i wai-hilsenen
| Hvem du hilser på | Hendene | Hodet |
|---|---|---|
| Jevnaldrende, kolleger, bekjente | Foran brystet, fingertuppene ved haken | Lett bøyd |
| Eldre, foreldre, lærere, sjefer | Tomlene ved haken, fingertuppene ved nesen | Tydelig bøyd |
| Munker, buddhastatuer, helligdommer | Tomlene mot øyenbrynene eller panna | Dypt bøyd |
Som turist holder det å kunne de to første. Den laveste wai-en passer i de fleste situasjoner der du ønsker å hilse, og den nest høyeste bruker du når du møter eldre mennesker, for eksempel besteforeldrene til en thailandsk venn eller kjæreste.
Hvem wai-er først?
Den yngste eller den med lavest status hilser først, og den andre svarer. Svaret er gjerne en lavere wai eller bare et nikk. Derfor wai-er barn til voksne, ansatte til kunder og yngre til eldre – ikke omvendt. Som gjest i et thailandsk hjem er det naturlig at du tar initiativet overfor vertens foreldre.
Når skal du IKKE wai-e?
Her bommer mange velmenende nordmenn. Det er faktisk mulig å wai-e for mye.
- Til servitører, hotellansatte og butikkpersonale. Når kassereren på 7-Eleven eller dørvakta på hotellet wai-er deg, er det en del av jobben. Du svarer med et smil, et nikk og gjerne et «khop khun» – takk. En full wai tilbake er ikke feil, men den kan virke litt komisk, nesten som å bukke dypt for en kelner hjemme.
- Til barn. Voksne wai-er ikke barn først. Wai-er et barn deg, svar med et smil eller en liten wai.
- Til selgere og tiggere på gata. Et nikk og et smil er nok.
- Med fulle hender. Har du poser eller en kopp i hånda, er et nikk med hodet helt greit. Ikke sett fra deg alt for å få til en wai.
Munker er et eget kapittel. Du wai-er dem – gjerne høyt – men de svarer ikke med en wai tilbake, og det er ikke uhøflig. Kvinner skal heller ikke berøre en munk eller gi noe direkte i hånda hans. Mer om dette står i artikkelen om hvordan du oppfører deg i templer.
Hei på thai: «sawasdee khrap» og «sawasdee kha»
Wai kommer nesten alltid sammen med ordet sawasdee (uttales omtrent «sa-wat-dii»). Det betyr både hei og ha det, og det brukes hele døgnet – thai har ikke egne hilsener for god morgen og god kveld i daglig tale.
Etter sawasdee kommer et høflighetsord, og det avhenger av hvem som snakker, ikke hvem du snakker til:
- Er du mann, sier du «sawasdee khrap».
- Er du kvinne, sier du «sawasdee kha».
Det samme gjelder alt annet du sier høflig: «khop khun khrap» eller «khop khun kha» for takk, og «kho thot khrap/kha» for unnskyld. Mange norske menn sier «kha» fordi det er det de hører fra kvinnelige ansatte overalt. Det er en morsom og vanlig feil, men ikke farlig. Flere hverdagsuttrykk, fra prisforhandling til bestilling, finner du i 25 fraser på thai, og vil du lære språket ordentlig, se guiden til å lære thai.
Wai som takk og unnskyldning
Wai er ikke bare en hilsen. Får du en gave av en eldre person, er det naturlig å ta imot den og takke med en wai. Har du gjort noe galt – tråkket noen på foten eller kommet for sent til en avtale – kan en wai sammen med «kho thot» glatte over mye. En wai i en slik situasjon er en måte å vise at du tar ansvar uten å lage scene. Det henger tett sammen med det thailandske ansiktsbegrepet, som du kan lese mer om i derfor bør du unngå å «miste ansikt».
Du vil også se thailendere wai-e når de går eller kjører forbi et tempel, en åndehus-helligdom eller et buddhabilde. Det er en stille respekthandling. Ved store helligdommer som Erawan-helligdommen i Bangkok ser du det hele tiden. Du trenger ikke gjøre det selv, men en liten wai foran et buddhabilde i et tempel blir alltid godt mottatt.
Håndhilse eller wai?
I forretningslivet og i Bangkok er håndtrykk vanlig mellom menn, særlig med utlendinger. Rekker en thailender fram hånda, tar du den. Men vent gjerne og se hva den andre gjør først. Mange thailandske kvinner foretrekker wai framfor håndtrykk, og eldre mennesker på landsbygda gjør det nesten alltid. Klemmer og kinnkyss er uvanlig ved første møte.
Møter du familien til en thailandsk partner for første gang, er wai til foreldrene det viktigste du kan få riktig. En respektfull wai med hendene ved nesen og et tydelig bukk sier mer enn mange ord. Flere råd om dette finner du i artikkelen om thailandsk partner, familie og forventninger. Hvordan du bør tiltale folk, med kallenavn og titler som «khun», står i kallenavn og navneskikker.
Gester du bør unngå
Hilsenen er bare en del av kroppsspråket. To ting er viktigere å vite enn nøyaktig hvor høyt hendene skal:
Hodet er hellig. Ikke klapp noen på hodet, heller ikke barn, og unngå å strekke armen over hodet på noen som sitter.
Føttene er det laveste. Ikke pek med føttene, ikke legg dem på bordet, og ikke rett fotsålene mot en person eller et buddhabilde når du sitter på gulvet.
Flere slike fallgruver har vi samlet i Ikke gjør dette i Thailand, og bakgrunnen for mye av det finner du i innføringen i buddhismen.
Hva ville jeg gjort første gang?
Lær deg «sawasdee khrap» eller «sawasdee kha» og «khop khun» før du lander. Bruk et smil og et nikk når ansatte hilser på deg, og spar den ordentlige wai-en til eldre mennesker, munker og situasjoner der du virkelig vil vise respekt – en vertsfamilie, en lærer på et kurs, en eldre dame som har hjulpet deg med veien. Det er der den betyr noe.
Og gjør du feil, gjør det ikke noe. Thailendere er svært tilgivende overfor utlendinger som prøver. Det som teller, er at du viser at du har lagt merke til hvordan de gjør det. Et godt sted å øve er forresten ved matboden: et «khop khun khrap» med et lite nikk når du får pad kra pao-en din, blir sjelden møtt med annet enn et bredt smil.