Spør en thai hvor de selv drømmer om å reise i eget land, og Nan dukker påfallende ofte opp. Denne bortgjemte dalen helt nordøst i Nord-Thailand, inneklemt mot grensen til Laos, var i århundrer et eget lite kongerike – og isolasjonen har bevart noe de fleste thailandske byer har mistet: en intakt, lavmælt gammel bykjerne, egne kunsttradisjoner og fjellandskap uten et eneste reklameskilt. Vestlige turister er fortsatt en sjeldenhet. Kommer du hit, skjønner du fort hvorfor thaiene helst vil beholde Nan for seg selv.
Hva er Nan?
Nan er både en provins og en liten hovedstad ved elven med samme navn. Kongedømmet Nan styrte seg selv i store deler av historien og ble først fullt innlemmet i Thailand tidlig på 1900-tallet; det merkes i alt fra tempelarkitekturen til tekstilene. Selve byen er kompakt og sykkelvennlig, med lave trehus, stille gater og en håndfull av Thailands mest særpregede templer. Rundt dalen reiser fjellene seg mot Doi Phu Kha-massivet, med landsbyer, kaffeplantasjer og noen av landets fineste veistrekninger.
Hvem passer Nan for?
Nan er for deg som allerede har tatt klassikerne – eller som bevisst vil hoppe over dem. Kulturreisende får templer og museer uten busslaster, syklister og motorsyklister får svingete fjellveier i verdensklasse, og kaffefolk får småbrennerier med bønner fra åsene omkring. Byen passer utmerket for par og voksne venner på rundreise; barnefamilier klarer seg fint her, men avstandene til resten av Thailand gjør at Nan sjelden forsvarer plassen på en kort førstegangstur. Engelsk er mindre utbredt enn i turistbyene – smil, pek og oversettelsesapp kommer du langt med. Overnattingsmessig byr byen på små boutiquehoteller i gamle teakhus og enkle gjestehus til hyggelige priser – og flere av dem låner ut sykler til gjestene.
Høydepunkter
Wat Phumin og hviskemaleriet
Byens store ikon er Wat Phumin, et uvanlig tempel fra 1500-tallet der fire buddhafigurer sitter rygg mot rygg i midten av rommet. Veggene er dekket av 1800-tallsmalerier som skildrer hverdagsliv, handel og kjærlighet i det gamle Nan – mest berømt er «hviskeren», en tatovert mann som legger hånden til munnen og hvisker til en kvinne. Motivet er blitt selve symbolet på Nan og finnes gjengitt på alt fra kaffekopper til husvegger i hele byen. Kom gjerne tilbake etter mørkets frembrudd også – tempelet lyssettes vakkert, og på kvelder med gatemarked fylles plassen utenfor av matboder og musikk.
Gamlebyen, museet og Wat Phra That Khao Noi
Rundt Wat Phumin ligger nasjonalmuseet i den gamle kongeboligen, kjent for et sortelfenbein-støttann som var kongedømmets klenodium, og flere templer i lokal stil med gyldne, dyptsvungne tak. Lei sykkel og ta byen i ro og mak, gjerne med en stopp på et av de små kaffebrenneriene – Nan-kaffe er blant det beste i landet, og du kan lese mer om den thailandske kaffebølgen i artikkelen vår om kaffe i Thailand. Mot solnedgang kjører du opp til Wat Phra That Khao Noi, der en stående gullbuddha skuer ut over hele dalen fra åskanten. På den andre elvebredden ligger Wat Phra That Chae Haeng, provinsens helligste tempel, med en slank gyllen stupa i Lanna-stil.
Fjellene: Doi Phu Kha, Bo Kluea og Sapan
Den virkelige grunnen til å sette av flere dager i Nan ligger utenfor byen. Riksvei 1256 gjennom Doi Phu Kha nasjonalpark regnes som en av Thailands vakreste veier, med utsiktspunkter over endeløse blågrønne fjellrygger. På den andre siden av passet ligger Bo Kluea, en liten dal der landsbyboerne har kokt salt fra eldgamle brønner i mange hundre år – du kan se produksjonen og kjøpe med deg en pose fjellsalt. Like ved ligger Sapan, en bitte liten landsby ved en elv mellom rismarker, som de siste årene er blitt thaienes favorittsted for å «leve sakte» noen dager. Booker du en homestay her i grønn sesong, skjønner du hypen.
Tekstiler og båtrace
Nan er også kjent for tekstilene sine: Tai Lue-folket i distriktene Pua og Tha Wang Pha vever mønstre du ikke finner andre steder i Thailand, og i landsbyene kan du se vevstolene i arbeid under husene og kjøpe direkte fra veverne – et langt mer meningsfullt suvenirkjøp enn noe du finner i en flyplasskiosk. Treffer du byen ved slutten av den buddhistiske fasten i september–oktober, går de tradisjonelle langbåtkappløpene av stabelen på Nan-elven: lange, drageprydede båter med titalls padlere og hele byen på elvebredden. Det er Nans største folkefest og regnes blant de eldste båtracene i landet.
Når på året bør du reise?
November til februar gir tørre, klare dager og kjølige netter – i fjellene kan det bli under ti grader, så pakk genser og jakke. Dette er også sesongen for tåkehav over dalene om morgenen. Mars og april bør unngås på grunn av varme og røykdis fra svibruk. Regntiden mai til oktober er rå og grønn og gjør Nan spektakulær, men enkelte fjellveier kan bli glatte; august og september er våtest. Skal du sykle eller kjøre motorsykkel i fjellene, les først rådene våre om leie av scooter og motorsykkel i Thailand.
Hvordan kommer du deg dit?
- Fly: Enkleste vei er direktefly fra Bangkok, drøyt en times tur, med et par avganger daglig i skrivende stund. Se guiden til innenriksfly i Thailand.
- Buss: Nattbusser fra Bangkok tar grovt regnet ti–elleve timer. Fra Chiang Mai og Chiang Rai går det dagbusser og minibusser gjennom fjellene på fem–seks timer.
- Leiebil: Nan inngår fint i en rundtur i nord med egen bil – veiene er gode og trafikken rolig.
Mange kombinerer Nan med Chiang Rai lenger nordvest, som gir en rundreise gjennom det stille Nord-Thailand langt utenfor hovedstrømmen. Sett av minst tre netter: én til byen og templene, og resten til fjellene. Nan er ikke stedet du haster gjennom – det er stedet du angrer på at du ikke ga en dag til.