Mae Hong Son er byen du må gjøre deg fortjent til. Den ligger klemt inn i en trang dal helt vest i Thailand, omgitt av tåkelagte fjellrygger som fortsetter over grensen til Myanmar, og uansett hvordan du reiser dit, blir det svinger – veien fra Chiang Mai har etter sigende 1864 av dem. Belønningen er en av de fredeligste og mest stemningsfulle småbyene i landet: burmesiske templer speilet i en stille innsjø, morgentåke som ligger som lokk over dalen, og et tempo som får selv Pai til å virke hektisk.
Hva er Mae Hong Son?
Mae Hong Son er hovedstad i Thailands mest bortgjemte provins, med bare noen tusen innbyggere i selve byen. Kulturen her er sterkt preget av shan-folket, som deler språk og byggeskikk med naboene i Myanmar – derfor ser templene i byen helt annerledes ut enn i resten av Nord-Thailand, med hvite pagoder, filigransarbeid i bølgeblikk og flerlagede tak. Byen kalles gjerne «de tre tåkers by», fordi dalen ligger tåkelagt store deler av året. Det høres ut som reklamespråk helt til du står der en kald desembermorgen og ser tåka lette over takene.
Hvem passer Mae Hong Son for?
Dette er en destinasjon for reisende som setter stemning foran severdighetslister: par og voksne som vil ha ro, motorsyklister på jakt etter Sørøst-Asias beste svinger, og naturfolk som vil ut i fjellene. Barnefamilier kan absolutt trives noen dager, men avstandene og de svingete veiene gjør reisen krevende med små barn. Nattelivet er i praksis et kveldsmarked og noen rolige barer – og det er hele poenget. Overnattingen består mest av små gjestehus og noen fjellresorter med utsikt over dalen; standarden er enkel, prisene lave, og du bor sjelden mer enn fem minutter fra sjøen.
Høydepunkter
Templene ved Jong Kham-sjøen
Byens hjerte er den lille innsjøen Nong Jong Kham med tvillingtemplene Wat Chong Kham og Wat Chong Klang, begge i burmesisk stil. Kom i skumringen, når templene lyssettes og speiler seg i vannet mens kveldsmarkedet rigger seg til langs bredden – det er et av de fineste bybildene i Thailand. Om morgenen kan du gi matoffer til munkene, som her følger shan-tradisjoner.
Wat Phra That Doi Kong Mu
På åsen over byen troner Wat Phra That Doi Kong Mu med to hvite pagoder og panoramautsikt over hele dalen. Gå eller kjør opp til solnedgang, eller kom ved soloppgang og se tåkehavet ligge under deg. Det er dette bildet du kommer til å vise frem hjemme.
Su Tong Pae-broen og Ban Rak Thai
Et kvarters kjøring nord for byen ligger Su Tong Pae, en lang bambusbro som fører munkene tørrskodd over rismarkene til landsbytempelet – vakrest når risen står grønn i og etter regntiden. Fortsetter du mot grensen, kommer du til Ban Rak Thai, en landsby grunnlagt av kinesiske Kuomintang-soldater, der du drikker lokaldyrket te ved en dam omgitt av teplantasjer. Rundt i provinsen finnes også landsbyer med kayan-kvinner, kjent for messingringene rundt halsen; besøkene er omdiskuterte, så sett deg inn i debatten og vurder selv før du drar.
Pang Ung og fiskegrotten
Enda et stykke mot grensen ligger Pang Ung, et kunstig fjellvann omkranset av furuskog som thaiene gjerne kaller «Thailands Sveits». Kommer du hit ved soloppgang i kald sesong, ligger tåken som røyk over vannflaten mens svaner glir mellom trestammene – et av de mest fotograferte morgenmotivene i hele landet. På veien tilbake kan du stoppe ved Tham Pla, «fiskegrotten», der hundrevis av store karpefisker myldrer i en kildebekk ved foten av klippen; stedet regnes som hellig, og fiskene lever beskyttet. Begge stoppene lar seg kombinere med Ban Rak Thai og bambusbroen til en innholdsrik dagstur med egen bil eller lokal sjåfør – regn med rundt en time hver vei på svingete, men god vei.
Mae Hong Son-loopen
For mange er byen selve målet på Mae Hong Son-loopen, den klassiske rundturen fra Chiang Mai via Pai og tilbake gjennom Mae Sariang – rundt 60 mil fjellvei som gjerne kjøres på fire–fem dager. Ruten regnes som en av Asias fineste motorsykkelturer, men den krever erfaring: bratte stigninger, hårnålssvinger og tåke er hverdagskost. Les artikkelen vår om å leie scooter eller motorsykkel i Thailand før du bestemmer deg – og vurder minibuss eller leiebil med sjåfør hvis tohjulinger ikke er din greie.
Når på året bør du reise?
November til februar er høysesong og beste tid: klar luft, grønne åser og dagtemperaturer rundt 25 grader – men ta med genser, for nettene i dalen kan krype ned mot ti grader og føles direkte norske. Fra slutten av februar til april kommer smoky season, da svibruk i regionen legger røykdis over fjellene; utsikten forsvinner og luftkvaliteten blir dårlig, så denne perioden bør du unngå. Regntiden mai til oktober gjør landskapet spektakulært grønt, men fjellveiene blir glatte og enkelte dager regner det bort. Usikker på timingen for resten av turen? Se oversikten over når du bør reise til Thailand.
Hvordan kommer du deg dit?
- Fly: Små propellfly forbinder i skrivende stund Mae Hong Son med Chiang Mai på en snau halvtime – sjekk aktuelle ruter, for tilbudet endrer seg ofte. Flyplassen ligger praktisk talt i byen.
- Minibuss: Fra Chiang Mai går det minibusser både via Pai (raskere, men svingete) og den slakere sørlige ruten via Mae Sariang. Regn med seks–åtte timer, og ta reisesykepille hvis du er utsatt.
- Egen motorsykkel eller leiebil: Loopen beskrevet over – det desidert fineste alternativet hvis du har tid og erfaring.
Uansett hvordan du kommer deg hit: Ikke gjør Mae Hong Son til en avkrysningspost på en stresset rundreise. Byens verdi ligger i de langsomme morgenene ved sjøen, tåka som letter og følelsen av å være lengst mulig unna alt. Gi den minst to netter – og legg gjerne inn en tredje hvis værmeldingen lover tåke om morgenen, for det er da dalen viser seg fra sin aller fineste side.