
Bildet du har sett hundre ganger på Instagram – kalksteinsklippene i Phang Nga sett rett ovenfra, longtailbåtene som hvite streker i turkist vann – er tatt med drone. Det de færreste av disse bildene forteller, er om fotografen hadde papirene i orden. For Thailand har et regelverk for droner som er strengere enn de fleste tror, og som i tillegg har en vri de færreste er forberedt på: det meste av papirarbeidet må gjøres etter at du har landet.
Registrering er hovedregelen, ikke unntaket
Droner over 250 gram – og i praksis enhver drone med kamera – skal registreres hos to instanser før den brukes i Thailand. Den ene er luftfartsmyndigheten CAAT, som håndterer selve dronen og operatøren. Den andre er telemyndigheten NBTC, som registrerer radiosenderen i dronen. Det er altså to separate registreringer, og du trenger begge.
I tillegg kreves ansvarsforsikring som dekker skade på tredjepart, med en dekning på minst én million baht. Summen har vært justert underveis, så sjekk hva som gjelder når du søker – ikke stol på et tall du finner i en tre år gammel bloggpost.
Og her er tabben mange gjør: du kan ikke ordne dette hjemmefra. Registreringen i CAATs UAS-portal bekreftes med en engangskode sendt til et thailandsk mobilnummer, så du trenger et lokalt SIM-kort – og dermed må du ha landet før du kan begynne. Regn med at det går noen dager fra du står med SIM-kortet til alt er på plass, og at deler av skjemaveldet foregår på thai. Skal du fly på en kort ferie, bør registreringen være det første du gjør etter innsjekk på hotellet.
Grovt sett er rekkefølgen slik:
- Kjøp thailandsk SIM-kort ved ankomst – uten det kommer du ikke videre.
- Tegn ansvarsforsikring for dronen, og få dokumentasjonen på engelsk eller thai.
- Registrer radiosenderen hos NBTC.
- Registrer drone og operatør hos CAAT, med pass, kopi av forsikringen, bilder av dronen og serienummer.
- Ta den nettbaserte prøven for dronesertifikat. Stryker du, kan du prøve igjen etter et døgn; sertifikatet er gyldig i to år.
- Vent på bekreftelsen, og ta den med deg – digitalt og på papir.
Bor du ikke i Thailand, er det verdt å vite at flere av skjemaene forutsetter en thailandsk adresse eller kontaktperson i tillegg til mobilnummeret. Det finnes byråer som ordner registreringen mot betaling, og for en enkelt ferietur er det ofte den eneste realistiske veien.
Reglene endrer seg – sjekk CAAT selv
Dette er en artikkel du bør lese som en oversikt over hvordan systemet henger sammen, ikke som en fasit på detaljnivå. Thailand har justert dronereglene gjentatte ganger siden det første regelverket kom, både på vektgrenser, gebyrer og hvilke soner som er stengt. Gjeldende krav ligger hos CAAT, og det er den kilden du skal sjekke før avreise. Blir du møtt med en påstand fra en lokal guide om at «ingen bryr seg her», er det ikke noe forsvar hvis en politimann mener noe annet.
Hvor du ikke kan fly
Forbudssonene er den delen av regelverket som er lettest å bryte uten å tenke over det, rett og slett fordi mange av dem ikke er merket på bakken.
| Sted | Hva som gjelder |
|---|---|
| Nær flyplasser | Forbudt innenfor en betydelig radius uten særskilt tillatelse – gjelder også små regionale flyplasser |
| Kongelige eiendommer og palasser | Absolutt forbud, og et av de mest alvorlige bruddene du kan begå |
| Militære anlegg og statlige bygg | Forbudt |
| Over folkemengder | Forbudt – gjelder også strender i høysesong og festivaler |
| Nasjonalparker | Krever tillatelse fra parkforvaltningen; i praksis nei de fleste steder |
| Templer | Mange har eget forbud, ofte skiltet ved inngangen |
Legg spesielt merke til flyplassradiusen. Thailand har mange flyplasser, også små, og du kan fint stå på en strand som føles avsidesliggende mens du er godt innenfor en kontrollsone. Se over oversikten over Thailands flyplasser hvis du planlegger droneflyging i et område du ikke kjenner.
Kongelige eiendommer fortjener et eget avsnitt. Kongehuset har en juridisk særstilling i Thailand, og forholdet mellom loven og monarkiet er ikke noe man tøyer for et bilde – bakgrunnen står i artikkelen om kongehuset og loven om majestetsfornærmelse.
Nasjonalparker og templer: de to klassiske bommertene
Nasjonalparkforvaltningen har innført et generelt forbud mot droner i parkene uten forhåndstillatelse. Det gjelder de marine parkene også, altså akkurat de øyene og bukten folk helst vil filme. Rangerne håndhever dette, og har myndighet til å stanse deg. Vil du ha oversikt over hvilke områder som faktisk er nasjonalpark – det er flere enn mange tror – finner du dem i guiden til nasjonalparkene i Thailand.
Templene er en annen sak. Her handler det like mye om folkeskikk som om paragrafer: en surrende drone over en pågående seremoni er omtrent like velkomment som i en norsk kirke under en begravelse. Mange templer har uttrykkelig forbud, og der det ikke står noe, er hovedregelen at du spør. De samme hensynene som ellers gjelder for oppførsel i templer og ved religiøse seremonier, gjelder også for utstyret ditt.
De generelle flyreglene
Ut over sonene finnes et sett med grunnregler som ligner dem vi kjenner fra Norge: du skal ha dronen i synsfelt, fly på dagtid, holde deg under en øvre høydegrense og holde god avstand til mennesker, kjøretøy og bygninger du ikke har kontroll over. Du skal ikke fly over privat eiendom uten samtykke, og du skal ikke filme personer som ikke har sagt ja til det. Alkohol og droneflyging går ikke sammen, akkurat som hjemme.
Å ta med dronen på flyet
Selve transporten er som regel udramatisk, men batteriene er ikke det. Litiumbatterier til droner skal i håndbagasjen, aldri i innsjekket bagasje, og både flyselskapene og norske avganger har egne krav til kapasitet, antall og hvordan polene skal isoleres. Detaljene har vi samlet i artikkelen om powerbank og litiumbatterier på fly til Thailand.
Ved ankomst er dronen i utgangspunktet en helt vanlig privat gjenstand, men tollerne kan spørre – og har i enkelte tilfeller holdt igjen droner der eieren ikke kunne vise registrering. Ta med utskrift eller skjermbilde av CAAT- og NBTC-registreringen, både i tollen og i sekken når du er ute og flyr. Hva du ellers kan og ikke kan ha med, står i tollreglene inn til Thailand.
Hvis noen stopper deg
Reaksjonen på uregistrert flyging spenner fra en beskjed om å pakke sammen, via beslag av dronen, til bot og formell sak. Straffebestemmelsene er strengere på papiret enn det de fleste turister møter i praksis, men det er en dårlig trøst hvis du er den som får saken. Blir du stanset: land umiddelbart, vær høflig, vis fram det du har av dokumentasjon og ikke begynn å diskutere jussen på stedet. Hvordan slike situasjoner best håndteres, står i gjennomgangen av kontakt med politi og myndigheter i Thailand.
Min egen vurdering, etter å ha sett flere turister miste både drone og halve feriedagen: skal du bare ha noen fine feriebilder, ta med et vidvinkelobjektiv i stedet. Er du seriøs nok til at bildene virkelig betyr noe for deg, er du også seriøs nok til å registrere dronen i god tid – og da får du fly lovlig, uten å skotte etter uniformer.