For mange nordmenn er «all inclusive» selve definisjonen på sydenferie: armbånd på, lommeboken i safen, og buffet og drikke inkludert fra morgen til kveld. Så planlegger du Thailand-tur, begynner å lete – og finner nesten ingenting. Det er ikke fordi du leter feil. All inclusive finnes knapt i Thailand, og det er faktisk gode nyheter. Her er hvorfor konseptet aldri slo an, og hva du bør velge i stedet.
Hvorfor all inclusive aldri tok av i Thailand
All inclusive-modellen oppsto på steder der maten utenfor hotellportene var dyr, dårlig eller vanskelig tilgjengelig – der hotellet i praksis var reisemålet. Thailand er det stikk motsatte. Utenfor et hvilket som helst hotell ligger et av verdens beste og billigste matlandskap: gatekjøkken, nattmarkeder og familierestauranter der et måltid koster rundt 60–120 baht – altså 20–35 kroner. Å forhåndsbetale for hotellets buffet i et land der noen av verdens beste matretter venter femti meter unna, gir rett og slett ikke mening – verken for gjestene eller hotellene.
Noen få unntak finnes: enkelte internasjonale resortkjeder kjører all inclusive-konsept på utvalgte anlegg, og noen avsidesliggende øyresorter tilbyr halv- eller helpensjon fordi det faktisk ikke finnes alternativer i nærheten. Men som hovedregel: leter du etter klassisk all inclusive i Thailand, leter du etter noe markedet har valgt bort.
Regnestykket som avgjør saken
La oss regne på det, slik en erfaren Thailand-reisende ville gjort. Et all inclusive-tillegg på de få resortene som tilbyr det, kan fort koste rundt 1 500–2 500 baht per person per dag. For det samme beløpet kan du i Thailand spise deg gjennom dagen som en konge utenfor hotellet:
- Frokost er ofte allerede inkludert i romprisen – se artikkelen om hotellfrokost i Thailand.
- Lunsj på lokal restaurant: rundt 60–150 baht.
- Middag på nattmarkedet med tre–fire retter: rundt 150–300 baht. Hvordan du navigerer bodene, står i guiden om å spise deg gjennom et thailandsk nattmarked.
- Frukt, kaffe og snacks gjennom dagen: rundt 100–200 baht.
Du ender langt under all inclusive-prisen – og du har spist ekte thaimat i stedet for buffetens internasjonale kompromisser. Drikkevarene endrer heller ikke regnestykket: alkohol er avgiftsbelagt i Thailand og er ofte nettopp det som gjør all inclusive-pakkene dyre, mens en øl på lokal bar fortsatt er billig nok til at armbåndet aldri rekker å lønne seg for folk flest.
Dette bør du velge i stedet
Modellen erfarne Thailand-reisende lander på, er nesten alltid den samme – kall det gjerne «bed and breakfast pluss»:
- Book rom med frokost. Det er det ene måltidet hotellene faktisk er gode på, og med mager morgenappetitt slipper du å jakte mat før kaffen.
- Spis lunsj og middag ute. Det er her Thailand-ferien skiller seg fra sydenferien: maten er en av hovedattraksjonene, ikke et logistikkproblem. Varier mellom gatemat, nattmarkeder og restauranter etter humør og budsjett.
- Bruk hotellet til det hyggelige. En solnedgangsdrink ved bassenget eller en middag på resorten innimellom er en fin luksus når den er et valg og ikke en forhåndsbetalt plikt.
Bekymret for det praktiske med barn? De store familieresortene har gjerne flere restauranter, barnemenyer og romservice, så du får all inclusive-bekvemmeligheten uten bindingen – vi har skrevet en egen guide om familieresorter i Thailand. Og engster du deg for mathygienen utenfor hotellet: den frykten er stort sett ubegrunnet i Thailand, som vi forklarer i artikkelen om mat på markedene.
«Men jeg vil jo bare slappe av»
Noen elsker all inclusive av en helt legitim grunn: null beslutninger. Ingen leting etter restaurant, ingen regning å vurdere, bare mat når man er sulten. Den følelsen kan du få i Thailand også – uten armbånd. Velg en større resort med flere restauranter og romservice, så har du alt innen rekkevidde de dagene du ikke orker verden. Og her kommer en thailandsk hemmelighet: romservice, som i Norge er ren luksusskatt, koster ofte bare marginalt mer enn restaurantprisene. En pad thai levert på rommet til rundt 200 baht gjør «gidder ikke gå ut»-kvelden til en helt rimelig affære.
Enkelte resorter tilbyr dessuten «resort credit»-pakker – du forhåndskjøper et beløp til bruk i anleggets restauranter og spa, med litt bonus på toppen. Det er nærmere all inclusive-følelsen uten bindingen, og kan lønne seg for late dager. Regn på det, men uten frykt: i Thailand er det vanskelig å tape stort på mat uansett hva du velger.
Når kan all inclusive likevel gi mening?
For balansens skyld: det finnes situasjoner der konseptet forsvarer seg. Bor du på en liten, avsidesliggende øy der resorten eier den eneste restauranten, er halvpensjon ofte praktisk og greit priset. Det samme kan gjelde korte opphold der du vet du ikke kommer til å forlate anlegget – en to dagers hvilestopp etter lang flyreise, for eksempel. Men book det da som et bevisst unntak, ikke som standardmodell for hele turen.
Konklusjonen
Ikke let etter all inclusive i Thailand – let etter et godt hotell med frokost i et område med mye god mat rundt. Da får du sydenferiens bekvemmelighet og en matopplevelse armbåndsturistene aldri kommer i nærheten av, til en lavere totalpris. Thailand er, helt bokstavelig, landet der det lønner seg å forlate buffeten. La ferien smake deretter.