Du ser dem på stranden, i bokseringen og bak disken på markedet: geometriske mønstre, tigre og rader med gammel skrift over rygger og skuldre. Sak yant – Thailands hellige tatoveringer – er ikke pynt. De er velsignelser risset inn i huden, med røtter tusen år tilbake, og de bæres av alt fra munker og muay thai-boksere til drosjesjåfører og popstjerner. For stadig flere besøkende er en sak yant blitt reisens store suvenir. Men dette er et felt der du bør vite hva du gjør – både av respekt og av hensyn til din egen helse.
Magi for krigere – historien
Sak betyr å tatovere, yant kommer av yantra – et magisk diagram. Tradisjonen er eldre enn Thailand selv og blander buddhistiske velsignelser, hinduistiske guddommer og eldgammel åndetro i ett og samme mønster. Skriften i tatoveringene er khom, en gammel khmer-skrift som brukes til hellige tekster, og tekstlinjene er khata – beskyttelsesformler på pali.
Opprinnelig var dette krigernes rustning: Soldater lot seg tatovere fra topp til tå i troen på at mønstrene gjorde huden ugjennomtrengelig for sverd og senere kuler. Den tradisjonen lever videre i muay thai-miljøet, der mange boksere bærer yant for styrke og uovervinnelighet. Selve innrissingen skjer for hånd, tradisjonelt med en lang, tilspisset metallstav eller bambuspinne som prikkes gjennom huden i høyt tempo – ingen maskin, bare mesterens hånd og et tålmodig offer.
Motivene og hva de betyr
Hvert mønster har sin funksjon, og en mester velger tradisjonelt motiv etter det livet du lever – ikke etter hva som ser kult ut. De mest kjente er:
- Hah taew – fem vertikale skriftlinjer, hver med sin egen velsignelse: beskyttelse mot ondskap, hell, sjarm, suksess og godhet. Verdens mest berømte sak yant etter at Angelina Jolie fikk sin, og den vanligste blant kvinner.
- Gao yord – ni spir som representerer det hellige fjellet Meru og ni buddhaer. Regnes som «mesterens yant», plasseres øverst i nakken og gir bred beskyttelse. Ofte den første en mester gir.
- Paed tidt – et kompass av åtte retninger som beskytter deg uansett hvor du reiser. Populær blant folk med reisefot, av åpenbare grunner.
- Suea – tigeren, gjerne i par, for styrke, mot og autoritet. Klassikeren blant boksere, soldater og folk med farlige yrker.
- Hanuman – apeguden, for tapperhet og seier.
En sak yant regnes ikke som ferdig før mesteren har aktivert den: Han messer khataen og blåser velsignelsen inn i tatoveringen. Uten den siste pusten er det bare blekk. Med den, mener de troende, våkner kraften – og med kraften følger regler. Mange mestere gir mottakeren leveregler å holde: ær foreldrene dine, ikke lyv, ikke misbruk kraften. Bryter du dem, sier tradisjonen at tatoveringen mister virkningen.
Wat Bang Phra og mesterne
Det mest berømte stedet å få sak yant er Wat Bang Phra, et tempel en times kjøring vest for Bangkok, der munker har tatovert besøkende i generasjoner. Du kommer tidlig på morgenen, leverer en enkel offergave – tradisjonelt blomster, røkelse og sigaretter, som kjøpes ved tempelet – og venter på tur. Munken velger ofte både motiv og plassering for deg. Én gang i året, i mars, holder tempelet sin store wai khru-seremoni, der tusenvis av tatoverte samles for å fornye kraften i tatoveringene – et rått skue der enkelte deltakere går i transe og oppfører seg som dyret de bærer på ryggen, før de fanges og roes ned av frivillige.
Ved siden av tempelmunkene finnes det uavhengige mestere – ajarn – som tar imot i egne hus og studioer, mest kjent er de som tatoverer kjendiser i Bangkok. En ajarn tar seg gjerne bedre betalt enn tempelets donasjon, men gir deg mer tid, samtale om motivvalg og ofte bedre hygiene.
Etikette og respekt
Her kommer den delen mange hopper over – og ikke burde. En sak yant er et religiøst objekt, ikke et motemotiv, og det stiller krav til deg som bærer den. Det viktigste: Hellige motiver hører hjemme på overkroppen. I thailandsk tankegang er hodet hellig og føttene urene, og buddhistiske symboler, buddhafigurer eller khom-skrift nedenfor beltestedet er dypt støtende. Seriøse mestere nekter rett og slett å plassere dem der. Buddha-hoder som ren dekor er et ømt punkt uansett plassering – thailandske myndigheter har i årevis bedt turister droppe Buddha-motiver av respekt, og det rådet bør du følge.
Kvinner bør vite at munker ikke berører kvinner; ved templene løses det med et tøystykke mellom hånd og hud, eller ved at kvinner henvises til en ajarn. Kler du deg anstendig og oppfører deg som ellers i religiøse omgivelser, er du velkommen – les gjerne rådene våre om å kle seg respektfullt i Thailand og oppførsel i templer først. Og forstår du mer av det religiøse bakteppet – fortjeneste, beskyttelse, åndeverdenen – gir det hele mye mer mening; en god start er innføringen vår i buddhismen i Thailand og artikkelen om thailandske overtro og lykkesymboler, der sak yant hører hjemme i et større landskap av amuletter og beskyttelsesmagi.
Hygienen – det du må vite før du legger deg på matten
Så det ubehagelige: Ved de tradisjonelle templene tatoveres mange mennesker etter tur, til dels med samme stav og samme blekkbeholder. Staven tørkes av mellom hver person, men det er ikke sterilisering, og helsemyndigheter har lenge advart mot smitterisiko for hepatitt B og C og hiv. Det er en reell risiko, ikke skremselspropaganda – og den er grunnen til at mange nøyer seg med å se på.
Vil du ha en sak yant med tradisjonell teknikk og velsignelse, men uten helselotteriet, finnes mellomveien: anerkjente ajarn og studioer i Bangkok og Chiang Mai som jobber med sterile engangsnåler og eget blekk per kunde, og som fortsatt utfører innvielsen etter alle kunstens regler. Det koster mer enn tempeldonasjonen – gjerne fra rundt tusen baht og oppover avhengig av motivets størrelse – men det er den billigste helseforsikringen du kjøper på hele turen. Uansett hvor du ender: Spør om nålene før du legger deg ned, og gå hvis svaret er nølende. En ekte mester blir ikke fornærmet av det spørsmålet. Han har hørt det før – og de beste stiller kravet til seg selv.