
Det første som slår mange nordmenn, er hvor lite oppstyr det er. Kvinnen som skanner varene dine på 7-Eleven, sykepleieren som tar blodtrykket, læreren som passer på skoleklassen i tempelet – flere av dem er transkvinner, og ingen rundt dem reagerer på det. Ikke fordi det er usynlig, men fordi det ikke er noe å reagere på.
Så oppdager du at det samme landet ikke lar dem endre kjønn i passet. Begge deler er sant samtidig, og det er der forståelsen av kathoey må begynne.
Ordet, og hvorfor det er vanskelig
Kathoey er det thailandske ordet, og det er gammelt. Historisk har det favnet bredt: intersexpersoner, feminine menn, og det vi i dag ville kalt transkvinner. I moderne thai brukes det først og fremst om transkvinner og feminine personer som ble registrert som gutt ved fødselen.
Ordet er ikke i seg selv et skjellsord, men det er dagligtale, og det kan brukes nedlatende – litt som mange norske ord kan snus i tonefall. Yngre thaier bruker gjerne høfligere alternativer.
| Ord | Betyr | Bruk |
|---|---|---|
| Kathoey | Bred, tradisjonell betegnelse | Vanlig dagligtale, kan være nedsettende i tonefall |
| Sao praphet song | «Kvinne av den andre typen» | Høfligere, mye brukt |
| Phuying kham phet | Transkvinne | Det mest korrekte moderne uttrykket |
| Ladyboy | Engelsk turistord | Utbredt, men mange misliker det |
«Ladyboy» fortjener en egen forklaring. Ordet er overalt i turistindustrien, det står på plakater, og en del transkvinner bruker det selv når de snakker engelsk med utlendinger. Samtidig er det tett knyttet til underholdning, barer og sexindustri, og for mange reduserer det et helt liv til en scenerolle. Regelen er enkel: bruk det ikke om noen. Snakker du om en person, bruker du navnet hennes. Snakker du om temaet, bruker du kathoey eller transkvinne.
Hvorfor synligheten er så mye større enn i Norge
Det finnes ikke ett svar, men flere tråder som går sammen.
Den ene er religiøs. Thailandsk folkebuddhisme forklarer gjerne kjønnsidentitet med karma fra tidligere liv, og enkelte lokale skapelsesfortellinger opererer med tre kjønn fra begynnelsen. Det gir en helt annen ramme enn den kristne synd-og-avvik-tradisjonen: å være kathoey er noe man er født inn i, ikke noe man har valgt eller gjort galt i dette livet. Vil du forstå tankegodset bak, har vi skrevet en innføring i buddhismen i Thailand.
Men den samme forklaringen har en bakside. Karma-fortellingen kan gjøre kathoey til noe man har medfølelse med snarere enn noen man anerkjenner som likeverdig – en skjebne å bære, ikke en identitet å respektere. Toleranse og likestilling er ikke det samme, og i Thailand er avstanden mellom dem tydelig.
Den andre tråden er kulturell. «Å ikke lage bråk» og å la folk beholde ansikt står sterkt i thailandsk omgangsform, og det gir i praksis mye rom til å leve som man vil så lenge man ikke konfronterer noen. Den mekanismen har vi beskrevet nærmere i artikkelen om å miste ansikt.
I arbeidsliv og offentlighet
Transkvinner er godt synlige i handel, service, helsevesen, skjønnhetsbransjen og underholdning. De finnes i skoler, på universiteter og bak disken i banken. Skjønnhetskonkurranser for transkvinner sendes på riksdekkende TV, og den mest kjente – Miss Tiffany's Universe i Pattaya – har vært et årlig arrangement i flere tiår. En av landets mest folkekjære filmer, om et volleyballag der de fleste spillerne var kathoey og homofile, er basert på et lag som faktisk vant et nasjonalt mesterskap på 1990-tallet.
Samtidig er det tydelige grenser. Enkelte yrker – deler av statsforvaltningen, forsvaret, noe av skoleverket – er vanskeligere å komme inn i eller å være åpen i. Verneplikten er et konkret eksempel: transkvinner må fortsatt møte til den årlige loddtrekningen som alle unge menn, og fritaket ble tidligere gitt med papirer som stemplet dem som psykisk syke. Ordlyden ble endret etter press fra aktivister for over ti år siden, men selve prosedyren består.
Bildet varierer også geografisk og sosialt. I Bangkok og de større byene er det knapt et tema; i mindre landsbyer kan det være både full aksept og et tydelig press om å holde seg innenfor visse roller, avhengig av familien. Historiene thaier selv forteller, handler sjelden om lovverk og som regel om foreldre: den som fikk full støtte hjemmefra, og den som brukte ti år på å bli hilst på igjen. Det er ikke så ulikt norske historier fra en generasjon tilbake.
Ett felt fortjener en nøktern setning fordi det ofte omtales overfladisk: Thailand har i flere tiår vært et internasjonalt tyngdepunkt for kjønnsbekreftende kirurgi, med spesialiserte private klinikker og pasienter fra hele verden. Det er en betydelig medisinsk industri, og en del av grunnen til at landet er så synlig i internasjonal dekning av temaet.
Juss: mye har skjedd, og mye står igjen
I januar 2025 trådte ekteskapsloven for likekjønnede par i kraft, og Thailand ble dermed det første landet i Sørøst-Asia med likekjønnet ekteskap. Det var en stor endring, og den kom etter mange års kamp – ikke som en gest fra myndighetene.
Men den løser ikke spørsmålet om juridisk kjønn. Det er fortsatt ikke mulig å endre kjønn i folkeregisteret, på ID-kortet eller i passet, uansett hvilken behandling en person har gjennomgått. Konsekvensene er praktiske og hverdagslige:
- Passet og navneprefikset viser fortsatt kjønnet registrert ved fødsel, med det det innebærer i passkontroll og på flyplasser.
- Sykehus, banker og offentlige kontorer bruker de registrerte opplysningene.
- Rettigheter knyttet til kjønn i lovverket følger registeret, ikke livet som leves.
Det har i flere omganger vært fremmet forslag om en egen lov om juridisk kjønn, og temaet står på dagsordenen – men i skrivende stund er det altså ikke på plass. Reisende bør merke seg at ekteskapsloven og juridisk kjønnsskifte er to helt forskjellige saker som ofte blandes sammen i norsk presse.
Som besøkende: noen enkle vaner
Ingenting av dette krever at du går på tå. Det handler mest om å oppføre seg som overfor alle andre.
- Ikke spør om kirurgi, kropp eller «hvordan hun var før». Du ville ikke spurt en fremmed nordmann.
- Bruk navnet og tiltaleformen personen selv bruker – khun pluss fornavn er alltid trygt. Hvordan navneskikkene fungerer, forklarer vi i artikkelen om kallenavn.
- Ikke ta bilder av folk som om de var en severdighet. Skal du fotografere en artist etter et show, spør – og regn med at det koster litt, for det er jobben hennes.
- Ikke bruk «ladyboy» som merkelapp, og ikke gjør noens identitet til en spøk i baren.
Vil du oppleve scenekunsten som faktisk er en del av kulturen, er cabaret-tradisjonen verdt en kveld – vi har sett nærmere på den i guiden til cabaret og show i Thailand. Det praktiske for LHBT+-reisende, fra hoteller til lokale forskjeller, står i Thailand som LHBT+-reisemål.
Det du sitter igjen med etter en tur, er som regel dette: Thailand er langt mer avslappet i hverdagen enn Norge var for en generasjon siden, og samtidig lenger unna på papiret enn de fleste norske turister aner. Det er ingen motsetning. Det er bare to forskjellige ting – dagliglivet og lovverket – som beveger seg i ulik hastighet.