Du ser dem på hvert gatehjørne i Bangkok: menn og kvinner i oransje vester, henslengt over motorsyklene sine i skyggen, alltid med et halvt øye på fortauet etter neste kunde. Motorsykkeltaxiene – «win motosai» på folkemunne – er byens hemmelige våpen mot trafikkorken. Når bilene står bom stille i Sukhumvit-rushet, glir motorsyklene forbi mellom filene og leverer passasjeren på fem minutter der taxien ville brukt førti.
Rask og billig, altså. Og ja – litt skummel. Her er alt du bør vite før du setter deg bakpå.
Slik fungerer en «win»
Sjåførene er organisert i faste stasjoner, gjerne ved inngangen til en soi (sidegate) eller ved BTS-stasjonene. Vestene er nummererte og registrerte – det er slik du skiller de ekte fra pirater. Ved stasjonen står sjåførene i intern kø, så du henvender deg bare til den fremste.
Mange stasjoner har en pristavle for de vanligste turene, typisk nedover soien til kjente bygninger og kjøpesentre. Står prisen på tavla, er det den som gjelder – ingen pruting nødvendig. Skal du lenger, utenfor de faste rutene, avtaler du prisen før du setter deg på. Pek på kartet på mobilen, foreslå et beløp, og møtes på midten. Sjåførene er vant til turister og tar det sporty.
Hva koster det?
Korte turer – ned en lang soi, eller de siste kilometerne fra skytoget – koster gjerne rundt 15–30 baht, altså fem til ti kroner. Lengre turer på tvers av bydeler ligger rundt 50–100 baht. Det er omtrent samme nivå som taxi på korte strekninger, men du kommer frem på en brøkdel av tiden når trafikken står.
Betal kontant med småpenger når du går av. Tips forventes ikke, men å runde opp en tier gjør ingen vondt.
Sikkerheten – la oss være ærlige
Bangkok-trafikken er kaotisk, og bakpå en motorsykkel er du myk trafikant uten karosseri rundt deg. Sjåførene er drevne – de kjører disse gatene tolv timer om dagen – men de kjører tett, smett og tidvis på fortauet. Noen råd som faktisk betyr noe:
- Be om hjelm. Loven krever hjelm også for passasjer, og de fleste sjåfører har en ekstra hengende på styret. Er den fettete og for stor? Sannsynligvis. Bruk den likevel, og be om en annen hvis stroppen er røket.
- Sitt riktig. Begge beina på fotpinnene, knærne inntil, hendene på bøylen bak setet eller lett på sjåførens skuldre. Thailandske kvinner sitter gjerne sidelengs med begge beina til samme side – det ser elegant ut, men krever trening. Ikke prøv deg.
- Sekk foran magen, ikke på ryggen der den forskyver balansen og frister forbipasserende.
- Dropp det i regnvær. Våt asfalt, malte veimerker og motorsykkel er en dårlig kombinasjon, og sjåførene kjører like fort uansett.
- Og dropp det etter barrunden. En full passasjer er en farlig passasjer.
Sjekk også hva reiseforsikringen din sier om å sitte på motorsykkel – vilkårene varierer, og noen selskaper stiller krav om hjelm for at dekningen skal gjelde. Vi har skrevet mer om dette i guiden til reiseforsikring for Thailand.
Det kan også være greit å vite at vestene ikke bare er pynt: Hver vest er registrert på en bestemt stasjon og sjåfør, med nummer som kan spores. Systemet ble ryddet opp i av myndighetene nettopp for å gjøre bransjen tryggere og priser mer forutsigbare, og de aller fleste sjåførene er stolte fagfolk som har kjørt samme nabolag i årevis. De kjenner hver snarvei, hvert hull i asfalten og hver vakt i hver eneste port – det er derfor de kan kjøre som de gjør.
Appene: Grab Bike og Bolt
Vil du slippe å forhandle, bestiller du motorsykkel gjennom appene i stedet. Både Grab og Bolt tilbyr tohjulstransport i Bangkok til fastpris, sjåføren kommer med hjelm til deg, og turen er sporet i appen. Det koster gjerne noen baht mer enn gatestasjonen, men er den enkleste inngangen for førstegangspassasjerer. Hvordan appene fungerer, står i guiden til Grab og Bolt i Thailand.
Når motorsykkeltaxi er det riktige valget
Motorsykkeltaxien er et presisjonsverktøy, ikke en allrounder. Den er uslåelig til:
- Den siste kilometeren. Bangkoks soier kan være lange, og fra BTS- eller MRT-stasjonen til døra er motorsykkelen perfekt. Dette er faktisk hovedjobben deres – de fleste kundene er lokale på vei hjem.
- Rushtiden. Klokka fem en fredag står bilene stille. Du gjør ikke det.
- Når du er sent ute. Ingenting i Bangkok leverer deg raskere til et møte du egentlig ikke rekker.
Den er derimot feil verktøy med kofferter, med små barn, i øsregn og på lange strekninger langs motorvei. Da tar du bil – eller en songthaew hvis du er utenfor hovedstaden.
Første tur føles voldsom: vinden, lydene, kneet ditt en halvmeter fra bussen i nabofilen. Andre tur føles spennende. Tredje tur tar du uten å tenke over det, og innen du reiser hjem, kommer du til å stå på et gatehjørne i Oslo og savne de oransje vestene. Det gjør vi alle.