Tsunamien i 2004 – hva skjedde i Thailand, og hvordan ser det ut i dag?

Tsunamien i Thailand kom søndag 26. desember 2004, andre juledag, litt før klokka ti om formiddagen. Et jordskjelv med styrke 9,1 utenfor nordspissen av Sumatra i Indonesia satte hele Indiahavet i bevegelse, og under to timer senere skyllet bølgene inn over Thailands vestkyst mot Andamanhavet. Khao Lak i Phang Nga-provinsen ble hardest rammet. Phuket, Phi Phi-øyene og kysten av Krabi og Ranong fikk også store skader.

I Thailand omkom rundt 5 400 mennesker, og nesten 2 800 står fortsatt oppført som savnet. Omtrent halvparten av de døde var utenlandske turister. 84 nordmenn mistet livet i katastrofen, 83 av dem i Thailand, og 26 av dem var barn. Mange nordmenn har en personlig forbindelse til den dagen, enten de var der selv eller kjente noen som var det.

I dag er kysten bygget opp igjen. Hotellene er tilbake, strendene er fulle av badegjester i høysesongen, og det eneste mange førstegangsbesøkende legger merke til, er de blå evakueringsskiltene. Denne artikkelen handler om hva som skjedde, hvor det skjedde, og hvordan det ser ut der i dag. Spørsmålet om hvor trygt det er å reise dit nå, med varsling og risiko, har vi skrevet om i en egen artikkel om tsunamirisiko og varsling i Thailand.

Når var tsunamien i Thailand?

Jordskjelvet inntraff klokka 07.58 lokal tid, som er samme tid i Indonesia og Thailand. Bruddet i jordskorpa var over tusen kilometer langt og strakte seg fra Sumatra nordover mot Andamanøyene. Det er blant de kraftigste jordskjelvene som noen gang er målt.

På Thailands kyst kjente de fleste lite eller ingenting til selve skjelvet. Det var en vanlig morgen midt i julehøysesongen, med fullbookede hoteller og familier på stranden. Bølgene nådde Phuket og Khao Lak omtrent halvannen til to timer etter skjelvet, og det kom flere bølger etter hverandre. Den første var ikke nødvendigvis den største.

Mange overlevende har fortalt om det samme: Havet trakk seg plutselig langt ut, og fisk og koraller ble liggende tørt på sanden. Noen gikk ut for å se. Det var et klassisk forvarsel om tsunami, men i 2004 kjente få turister eller lokale til det, og det fantes ikke noe varslingssystem i Indiahavet som kunne sende ut beskjed i tide.

Hvor traff bølgene hardest?

Det var bare vestkysten mot Andamanhavet som ble rammet. Kysten mot Thailandbukta, med Pattaya, Hua Hin, Koh Samui og Koh Phangan, lå i ly og merket ikke bølgen. Bangkok ble ikke berørt. Vil du se hvordan landet henger sammen, viser kartet over Thailand godt hvorfor den ene kysten ble rammet og den andre slapp.

Tallene under er fra de thailandske myndighetenes oversikt i januar 2005, da identifiseringen ennå pågikk. De endelige tallene ble høyere, særlig for Phang Nga, men fordelingen mellom provinsene ga et riktig bilde.

Khao Lak

Khao Lak var på begynnelsen av 2000-tallet et ganske nytt feriested, med en lang rekke hoteller på flat mark rett bak stranden. Nettopp det gjorde stedet så sårbart. Det fantes få høydedrag i nærheten, og vannet gikk opp mot to kilometer inn i land enkelte steder. Forskere som målte merkene etterpå, fant at vannet ved Khao Lak nådde mellom 10 og 14 meter over havet der det kom høyest. Over 4 000 mennesker omkom i dette området alene, og her døde også de fleste av de nordiske turistene.

Blant de omkomne i Khao Lak var Bhumi Jensen, barnebarnet til den daværende kongen. Det gjorde katastrofen til en nasjonal sorg på en spesiell måte i Thailand.

Phi Phi-øyene

På Phi Phi Don ligger landsbyen Tonsai på en lav og smal landtange mellom to bukter. Bølgene kom inn fra begge sider og møttes midt i landsbyen, der de fleste gjestehusene, restaurantene og butikkene lå. Det meste ble ødelagt. Øya ble bygget opp igjen, og i dag er den igjen et av de mest besøkte stedene i landet. Mer om øyene i dag står i artikkelen om Phi Phi-øyene.

Phuket

På Phuket var det strendene på vestsiden som ble rammet. Patong, den største feriebyen på øya, fikk vann langt opp i gatene bak stranden. Fordi terrenget stiger raskere bak de fleste strendene på Phuket enn i Khao Lak, nådde vannet kortere inn, og dødstallene ble lavere, selv om det var langt flere turister der.

Hvor høy var tsunamien?

Det finnes ikke ett tall. Bølgehøyden ute på havet var beskjeden, det er når vannet presses opp mot grunn kyst at det vokser. Forskerne måler som regel hvor høyt over vanlig havnivå vannet nådde på land, og det varierer fra strand til strand. En japansk feltundersøkelse publisert i 2006 fant at høyden stort sett var under 10 meter langs thailandskysten, men med noen unntak. Det høyeste de målte, 19,6 meter, var ved Ban Thung Dap på øya Koh Phra Thong, nord for Khao Lak. Ved selve Khao Lak har studier oppgitt 10 til 14 meter.

Nordmennene som omkom

Rundt 4 000 nordmenn var i de rammede landene den julen, de fleste i Thailand. 84 omkom, 26 av dem under 18 år. For mange familier tok det lang tid før de fikk vite noe sikkert. Identifiseringen av de omkomne ble et stort internasjonalt arbeid med politi og rettsmedisinere fra mange land, også Norge, og den siste norske savnede ble identifisert i juli 2005.

Katastrofen førte også til en grundig gjennomgang av hvordan norske myndigheter håndterte situasjonen. Mange pårørende opplevde at hjelpen kom sent, og at det var vanskelig å få informasjon. Erfaringene herfra har preget hvordan Utenriksdepartementet og ambassadene arbeider med kriser for nordmenn i utlandet i årene etter. Hva Norges ambassade i Bangkok faktisk kan hjelpe med i dag, har vi skrevet om separat.

Sverige mistet langt flere enn Norge, over 500 mennesker, og Khao Lak har derfor en helt spesiell plass i nordisk minne. Det er også grunnen til at mange skandinaver som reiser dit i dag, besøker minnestedene.

Minnesmerkene du kan besøke

Besøker du Khao Lak, er det naturlig å stoppe ved minnestedene. De er ikke turistattraksjoner i vanlig forstand, og de fleste som kommer, er stille. Kle deg som til et tempelbesøk, og vis hensyn til lokale som kan ha mistet familie der.

Politibåten T.813 i Bang Niang

Det mest kjente minnesmerket er patruljebåten som ligger på land i Bang Niang, drøyt en kilometer fra stranden. Båten lå ute og voktet kystlinjen der kongebarnebarnet Bhumi Jensen bodde, og ble løftet og båret innover land av vannet. Den ble latt ligge der som et minne. I dag står den i en liten minnepark med informasjonstavler og navn på omkomne. Parken ligger like ved hovedveien gjennom Khao Lak, og de fleste hotellene i området kan forklare deg veien.

Ban Nam Khem

Fiskelandsbyen Ban Nam Khem, nord for Khao Lak, ble kanskje det sterkeste bildet på hva tsunamien gjorde med lokalbefolkningen. Rundt en firedel av de vel 4 000 innbyggerne omkom, og de aller fleste husene ble ødelagt. I landsbyen ligger et minnested ved sjøen med en buet mur formet som en bølge, og navneplater over de omkomne. Det ligger litt utenfor de vanlige turistrutene, men er verdt omveien hvis du vil forstå katastrofen fra den lokale siden.

Det finnes også et lite tsunamimuseum i Khao Lak og minnesteder på Phuket og Phi Phi. På årsdagen 26. desember holdes det minneseremonier flere steder langs kysten, og mange nordiske familier reiser tilbake til nettopp den datoen.

Hvordan ser det ut i dag?

Kommer du til Khao Lak i dag, ser du lite av det som skjedde. Hotellene ligger igjen langs stranden, mange av dem nybygde etter 2005, og området er et av de mest populære i Thailand blant nordiske familier. Mange av hotellene har skandinaviske gjester som har kommet tilbake år etter år. Lurer du på hvilken del av kysten du bør bo i, går vi gjennom det i guiden til hvor du bør bo i Khao Lak.

Det du derimot vil legge merke til, er de blå og hvite skiltene med en bølge og en pil, som viser veien opp i høyden. Langs strendene står det master med høyttalere som er del av varslingssystemet som ble bygget opp etter 2004. Systemet ble prøvd for alvor i april 2012, da et nytt kraftig jordskjelv utenfor Sumatra utløste alarm og evakuering langs Andamankysten. Den gangen kom det ingen stor bølge, men varslingen fungerte og folk kom seg opp i høyden.

Det er ikke vår oppgave her å gå i dybden på dagens varsling og risiko, det står i artikkelen om tsunamifaren som vi lenket til innledningsvis. Men kort fortalt: Store tsunamier er sjeldne, og det finnes nå både et regionalt varslingssystem for Indiahavet og nasjonal varsling i Thailand. Det viktigste du kan gjøre selv, er å vite hva det betyr når havet plutselig trekker seg tilbake, og å følge skiltene uten å vente på bekreftelse.

Bør du reise til Khao Lak hvis du var der i 2004?

Mange nordmenn som overlevde, eller som mistet noen, har reist tilbake. For noen har det vært en viktig del av å komme videre. For andre er det uaktuelt, og det er like riktig. Det finnes ingen fasit.

Hvis du vurderer det, er det noen ting som kan gjøre turen lettere. Reis gjerne med noen du kjenner godt, og velg et tidspunkt du selv har valgt, ikke bare fordi det passet med en billig flybillett. Årsdagen kan være sterk å oppleve sammen med andre, men den kan også bli for mye. Mange velger å bo et annet sted enn der de bodde den gangen. Og gi deg selv tid: Det er ikke uvanlig at reaksjonene kommer først når du står på stranden.

Forskning på de norske overlevende viser at de fleste har klart seg godt over tid, men at en del har hatt plager i mange år. Kjenner du at gamle minner kommer tilbake, er fastlegen et naturlig første sted å ta det opp, enten før eller etter turen.

Andre steder på Andamankysten i dag

Krabi-kysten, Koh Lanta og Similan-øyene ble også berørt i 2004, men i mindre grad enn Khao Lak. I dag er hele Andamankysten et av Thailands mest besøkte områder, med høysesong fra november til april. Når på året vær og sjø er best, kan du lese om i oversikten over når du bør reise til Thailand. Skal du til Phi Phi og lurer på hvor du skal bo, er guiden til overnatting på Phi Phi et godt sted å starte.

Uansett hvor du reiser, er det lurt å ha tenkt gjennom hva du gjør hvis noe går galt, enten det er en ulykke, sykdom eller naturhendelse. Artikkelen om hva du gjør når uhellet er ute i Thailand går gjennom nødnumre og første steg, og oversikten over sykehus i Thailand viser hvor du får hjelp i turistområdene.

Et råd fra meg til slutt: Tar du med barn til Khao Lak, og de spør hva båten på land er for noe, så fortell dem det. Lokale guider gjør det, og de fleste thailendere i området snakker åpent om det som skjedde. Å vite hva som skjedde der, gjør også at du forstår hvorfor skiltene står der, og hvorfor de er verdt å legge merke til.