Maten får all oppmerksomheten, men Thailand er minst like mye et drikkeland. I tretti graders varme blir væske et hovedprosjekt, og thaiene har løst det med en hel gatekultur av teboder, juicepresser og smoothieblendere. Overalt ser du folk rusle rundt med plastbeger i en liten bærestropp av plast – og etter et par dager gjør du det samme. Her er drikkene som bør stå på lista di, fra den oransje teen alle har sett på Instagram til kokosnøtten som slår enhver sportsdrikk.
Cha yen – den oransje klassikeren
Thai iced tea, eller cha yen, er sterk, søt te med kondensert og evaporert melk over knust is – og en farge som ikke finnes i naturen. Den karakteristiske oransjetonen kommer fra tesorten og litt konditorfarge, og resultatet smaker som en krysning av te, karamell og dessert. Første slurk er nesten sjokkerende søt; tredje slurk er du solgt. På gata koster den gjerne rundt 25–50 baht, altså en tier eller to.
Cha yen er dessuten det beste brannslukkingsapparatet som finnes: Etter en for ambisiøs som tam fra Isan-kjøkkenet gjør iskald, søt melkete mer nytte enn ti glass vann. Vil du ha den mindre søt, be om «wan noi» (lite søt). Finnes også som cha dam yen – svart iste uten melk – og i rosa slektning: nom yen, kald jordbærrosa melk som thai-barn (og en del voksne) elsker.
Oliang – iskaffe på gamlemåten
Før baristabølgen traff Bangkok, drakk thaiene oliang: svart, søtet iskaffe brygget på mørkbrente bønner blandet med ristet korn og sesam, silt gjennom en tøypose. Den er røstet, nesten lakrisaktig, og selges fortsatt fra tradisjonelle kaffevogner med kondensert melk på boks i vinduskarmen. En kopp koster småpenger, og den hører til blant Thailands mest undervurderte drikkeopplevelser. Kaffelandet Thailand er for øvrig blitt overraskende sofistikert – fra gatekaffe til prisbelønte brennerier i nord, og alt det har vi samlet i artikkelen om kaffe i Thailand.
Ferskpressede juicer
De små flaskene med ferskpresset appelsinjuice som selges fra kjølebokser overalt, er en av Thailands stille gleder. Thailandske appelsiner (som ofte er grønne utenpå) gir en søtere, mildere juice enn den norske kartongvarianten, og en flaske koster gjerne rundt 20–40 baht. Se også etter granateplejuice presset mens du ser på, sukkerrørsaft knust gjennom valser ved veikanten, og nam manao – limejuice med sukker og en klype salt, som er selve definisjonen på leskende.
Utvalget følger fruktsesongene, så det lønner seg å vite hva som er modent akkurat nå – sesongkalenderen finner du i guiden til tropiske frukter i Thailand.
Kokosnøtten – naturens egen sportsdrikk
En iskald, ung kokosnøtt med sugerør er kanskje den beste enkeltinvesteringen du gjør i thailandsk gatehandel. Selgeren hogger av toppen med tre raske machetehugg, stikker i et sugerør, og du får en halvliter kjølig, lett søtlig kokosvann fullt av naturlige elektrolytter – akkurat det kroppen skriker etter etter en dag i sola. Prisen ligger typisk rundt 30–60 baht, mer på strender og turiststeder. Når du har drukket opp, ber du selgeren dele nøtten i to og spiser det myke, geléaktige kjøttet med skje. To opplevelser for prisen av én.
Smoothie-bodene
Fruktshake-bodene med fargerike hauger av vannmelon, mango, ananas og banan er blitt et fast innslag i hver eneste turistgate, og med god grunn: Frukt, is og en rask runde i blenderen gir en shake som koster rundt 40–60 baht og smaker som ferie. To bestillingstips: «Mai sai nam tan» betyr uten sukkerlake – frisk frukt trenger sjelden mer sødme – og «mai sai nom» betyr uten den kondenserte melken enkelte boder heller over av gammel vane. Vannmelonshake (taeng mo pan) er den tryggeste vinneren i varmen; mango banan er tettest på dessert.
Hva med isen – er den trygg?
Alle disse drikkene kommer med is, og mange nordmenn nøler ved første beger. Den korte versjonen: Sylinderformet is med hull i midten er fabrikklaget av renset vann og helt kurant, og det er den typen så godt som alle boder bruker. Springvann er en annen historie – hele forklaringen får du i artikkelen om vann fra springen i Thailand.
Kjøleskapsuniverset på 7-Eleven
Mellom gatebodene fortjener også kjøledisken på 7-Eleven et ærlig besøk. Der står søt grønn te i flere varianter enn du ante fantes, boksekaffe, kald soyamelk og små probiotiske flasker side om side – og mye av det koster under tjue baht. Å plukke med seg tre ukjente flasker og smake seg gjennom dem på hotellrommet er blitt en egen liten feriedisiplin. Hele dette fenomenet av en butikkjede har vi for øvrig viet en egen artikkel om 7-Eleven i Thailand.
Og det som ikke fikk plass
Listen kunne vært lengre: kald krysantemumte i gule flasker, søt longanjuice på markedene, urtedrikken nam bai bua bok med sin intense grønnfarge – halve moroa er å peke på noe ukjent i kjøledisken og se hva som skjer. Det er lav risiko når det meste koster under en femtilapp.
Skulle du heller ha noe med skum og kondens på glasset til solnedgangen, har vi selvsagt dekket det også – både merkene og prisene finner du i artikkelen om hva en øl koster i Thailand. Men gi de alkoholfrie gatedrikkene en ærlig sjanse først. De er billigere, morsommere – og det er dem du kommer til å savne når du er hjemme igjen og står med en kartong juice fra kjøleskapet.